Nea Radio

Nea Radio

Krykkja må ha støtte for å overleve

KRYKKJENE hekker samlet i kolonier, og ungene holder seg i reirene til de er klare til å fly hjemmefra. Foto: Tycho Anker-Nilssen, NINA

Mye måker i byene er en advarsel om trøbbel på kysten, og verst står det til med krykkjene. Den lille måkefuglen er verken aggressiv eller stjeler mat, men søker vern hos mennesker mot naturlige fiender.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

De skriker, skiter og stuper ned mot folk som nærmer seg ungene deres. Noen forsyner seg til og med fra kafébordene. Måker har pådratt seg et dårlig rykte hos mange, men det er en grunn til at de trekker inn til tettbygde strøk og oppfører seg slik de gjør. Kanskje det er på tide å måke mytene over bord?

– Bymåkene bør ikke være et irritasjonsmoment, men heller et varselsignal om tilstanden på kysten og ute i havet. Det beste vi kan gjøre er å trekke oss unna, og la de være i fred. Ved å vise litt hensyn til fuglene i en kort periode, kan vi sikre at de får unger på vingene, sier forsker Signe Christensen-Dalsgaard i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Over halvparten er borte

Sju av de ti måkeartene som hekker i her i landet er nå på rødlista, som er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge, og krykkja er den som sliter mest. I løpet av de siste 40 årene har bestanden av denne lille måken gått dramatisk tilbake i Norge. 60-80 prosent av krykkjene er forsvunnet, og arten er derfor kategorisert som sterkt truet.

– Vi må ta vare på artsmangfoldet, selv om det ikke passer helt inn i tilværelsen vår, sier Christensen-Dalsgaard.

Flykter fra kysten

– Som oss mennesker flytter måkene når tilværelsen blir tøff. De flyr bort fra kysten, fordi det er vanskelig å finne mat og de blir jaktet på av både andre fugler og pattedyr. For måkene er byer og tettsteder på mange måter perfekte leveområder, forteller Christensen-Dalsgaard.

Hustak og -vegger erstatter naturlige holmer og skjær. Her er måkene trygge for rovdyr som havørn, kråkefugler, rev og mink, som ellers utgjør en trussel langs kysten. Noen av måkeartene tar også gladelig for seg av matrester og annet søppel. Det kan gi bråk – helst i de tidlige morgentimer.

Men slik er ikke krykkja. Den er kresen i matveien, styrer unna matrester og oppsøker ikke folk for å rote i søppelbøttene.

La fuglene i fred

På denne tiden av året oppstår det ofte konflikter mellom mennesker og måker, når eggene klekker. Ungene forlater reiret raskt, og de voksne måkene kan oppleves som aggressive hvis vi kommer for nær de små.

Også her skiller krykkja seg fra andre måker. Krykkjene hekker samlet i kolonier, og ungene holder seg i reirene til de er klare til å fly hjemmefra. Foreldrene har derfor ikke behov for å jage vekk nærgående mennesker på samme måte som en del andre måkearter. De kan derimot oppleves som vel bråkete og skiter også til området rundt kolonien.

Får beskyttelse i byene

For krykkjene kan «urbaniseringen» være en nøkkel til suksess. Det viser seg nemlig at koloniene som er knyttet til bebyggelse ofte produserer mer unger enn de «naturlige» koloniene. Krykkjekolonien bak huset kan utvilsomt være irriterende, men husk at både krykkja og de andre måkeartene er fredet i hekkeperioden.

– Tenk på at denne lille måken faktisk er en sterkt truet dyreart på linje med pandaen og tigeren. Krykkjene som fostrer opp unger rett utenfor soverommet ditt kan være med på å bevare en sjøfuglbestand som står i fare for å bli utryddet langs norskekysten. Det er vel verd litt «måkestøy» i en kort periode? Spør Signe Christensen-Dalsgaard.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...