Annonse
Nea Radio

Mer til utbygging av bredbånd:

Trøndelag får statlige midler

HELE LANDET: Statnett har fiberlinjer over hele landet, og leier ut overskuddskapasitet til lokale leverandører. Foto: Johan Wildhagen/Statnett

Trøndelag får nesten 50 millioner kroner når kommunal- og distriktsdepartementet nå har fordelt 362 millioner til utbygging av bredbånd i Norge.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 20.01.2023 kl 08:57

Annonse

Kommunal- og distriktsdepartementet har nå fordelt 362 millioner kroner til utbygging av bredbånd fordelt ovver hele Norge.
– Utbygginga av breiband skjer i stort tempo. Samstundes ser vi at det krevst høgare prioritet av statlege midlar i område der det kommersielle grunnlaget for utbygging ikkje er til stades, slik at vi kan sikre god dekning i heile Noreg. Alle fylke får auka løyving, men fylke med mange distriktskommunar og få folk på store areal vert i sterkare grad enn før prioritert, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i ei pressemelding fra kommunal- og distriktsdepartementet.

Stortinget fastsatte i slutten av desember en bevilgning til bredbåndutbygging på 362,7 millioner kroner. Dette er en økning på nesten 60 millioner kroner fra 2022.

– Tilgang til breiband er avgjerande for næringsliv, busetnad og arbeidsplassar, både i sentrale område og i distrikta. Breiband til alle er derfor ein føresetnad for å kunne ta ut dei store samfunnsgevinstane som ligg i digitaliseringa, sier Gjelsvik.

Distriktene prioriteres

- Regjeringa har som mål at alle skal ha tilgang til høyhastighetsbredband i 2025. Det er særleg viktig at de mindre sentrale kommunane i landet blir prioritert i utbygginga. Fordelinga mellom fylkene tar derfor hensyn til om fylket har mange kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 i SSBs sentralitetsindeks, heter det i pressemeldinga fra departementet.

– Dette er distriktskommunar som er kjenneteikna av at det bur få folk på store areal. Dette gjer at det blir lange avstandar mellom folk, arbeidsplassar og tenester, sier Gjelsvik.

Spleiselag

Støtteordninga for bredbånd skal være et spleiselag mellom kommuner, staten og utbyggere. Det blir stilt krav om at kommuner og fylkeskommuner skal bidra med et beløp som tilsvarer minst 30 prosent av det statlige bidraget. I tillegg er det forutsatt at utbyggere bidrar med midler. Utbyggerne sin del blir fastsett gjennom offentlig utlysing av prosjektene.
Det er private utbyggjarar som står for hovuddelen av investeringene i mobil- og bredbåndnett i Norge. I 2021 ble det investert over 13 milliarder kroner i denne infrastrukturen, av dette over 8 milliarder kroner i fastnett. Det statlige tilskuddet legger til rette for utbygging av bredbånd i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for slik utbygging.

I tillegg til dei 362,7 millionar kronene som er bevilget for 2023, har noen av fylkeskommunene bedt om å få lov til å bruke midler fra tidligere år i ordninga for 2023, fordi de tidligere EU-reglene som gjaldt for utbygging skapte utfordring for mange utbyggingsprosjekt. Dette har departementet lagt til rette for, og det betyr at fylkeskommunene samlet sett har rundt 600 millioner kroner som skal brukes under 2023-ordninga.

Nøkkelord