Fjellrever på Sverigetur sprer gener

BLUES BROTHERS: Denne blå fjellreven er en av tre rever som ble satt ut fra Avlsstasjonen for fjellrev og deretter vandret til Helagsfjellet i Sverige. Det var et kjærkomment tilskudd til en svært innavlet fjellrevbestand. Foto: Lars Liljemark, Länstyrelsen Jämtland

Det er ikke bare vi mennesker som drar til söta bror for å kose oss. Tre norske fjellrever fra avlsprogrammet har krysset grensa mot Helags, funnet maker og paret seg. De nye valpene tilfører friske gener til den innavlete fjellrevbestanden i området, hvor graden av innavl nå er halvert!

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Det er Norsk institutt for naturforskning, NINA, som skriver dette i en artikkel som nå er publisert på nina.no.

Fjellreven er en kritisk truet art både i Norge og i Sverige. En av grunnene er at revene lever i små, isolerte restbestander som er utsatt for innavl.

Innavlsdepresjon

Helagsbestanden i Sverige er et levende eksempel på hvordan innavl påvirker en bestand. På begynnelsen av 2000-tallet stammet den genetiske variasjonen hos fjellrevene på Helagsfjellet fra kun fem individer. Uten kontakt med andre fjellrevbestander økte graden av innavl raskt, og ni år etter tilsvarte slektskapet parring mellom halvsøsken. Mangelen på genetisk variasjon førte til innavlsdepresjon, der innavlede individer hadde lavere overlevelse og fikk færre valper.

Blues brothers blir redningen

I 2010 dukket det plutselig opp en blå hannrev i fjellet. Siden Helags-bestanden bare besto av hvite rever, måtte denne blå være en innvandrer. Fjellreven finnes nemlig i to ulike fargevarianter, hvit og blå. På samme vis som brun øyefarge dominerer over blå øyne hos mennesker, gjør den blå varianten seg gjeldende foran den hvite hos fjellreven. Og fargen er arvelig. Kort tid etter kom det til ytterligere to hanner, en hvit og en blå.

Det viste seg at de tre nykommerne var satt ut fra Avlsstasjonen for fjellrev i Snøhetta i oktober 2009, og de to blårevene var brødre. Alle tre vandret deretter de 250 kilometerne til Helags, etablerte seg med make og fikk valper. I dag er Helagsbestanden nesten fordoblet, og graden av innavl i bestanden er nær halvert.

Genetic Rescue

Ikke bare var dette et kjærkomment tilskudd til Helagsbestanden, det ga også forskerne en unik anledning til å studere hvilken betydning tilførsel av nye gener har i en innavlet bestand. På fagspråket benevnes fenomenet som «genetic rescue». Dette har tidligere vært dokumentert hos dyr i fangenskap, men i liten grad i ville bestander.

– Vår studie viser at tilførsel av nye gener fra kun få individer kan ha en særdeles positive effekter, som både gir mer robuste individer og økt bestandsvekst, sier Øystein Flagstad, seniorforsker i NINA. Etter at disse tre hannene kom til Helags og tilførte friske gener til bestanden, er valpedødeligheten halvert, og det på usedvanlig kort tid.

Debattert som bevaringstiltak

Likevel er genetic rescue som bevaringstiltak, altså tilførsel eller utsetting av ubeslektede individer i en innavlet bestand, et debattert tema.

– Selv om den positive effekten mot innavlsdepresjon er udiskutabel, kan utsetting av individer fra andre bestander ha negative effekter. Sykdomsspredning eller negativ påvirkning av lokale tilpasninger kan forekomme hvis de utsatte individene har en helt annen genetisk bakgrunn en den lokale bestanden, forklarer Flagstad.

– Men for fjellrevbestanden i Helags, der de ubeslektede revene har sitt opphav i avlsprogrammet, er det liten grunn til å frykte negative effekter. Alle revene i avlsprogrammet har samme genetiske bakgrunn fra den skandinaviske bestanden av ville fjellrever, der også Helags-bestanden har sitt opphav, sier Øystein Flagstad, seniorforsker i NINA.

(Kilde: NINA)

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

212 kjøreforbud etter storkontroll av tungbiler i Midt-Norge

212 kjøreforbud etter storkontroll av tungbiler i Midt-Norge

Denne uka har over 80 tungbilkontrollører fra hele landet jobbet på skift og kontrollert et stort antall tungbiler.

Styringsrenta opp - hva gjør de lokale bankene?

Styringsrenta opp - hva gjør de lokale bankene?

Even Kokkvoll i Rørosbanken vil verken bekrefte eller avkrefte om han følger sentralbanken.

”I wish” er elevenes egen høstkonsert

”I wish” er elevenes egen høstkonsert

3. og 4. Oktober er det duket for en heidundranes høstkonsert i Kimen Kulturhus, arrangert av elevene på musikklinja ved Ole Viig videregående skole i Stjørdal. Konserten skal hete ”I wish” og vil inneholde kjente og ukjente låter fra artister som Stevie Wonder, Pink Floyd og Sia, framført av eleven...

Skrinlegger flyplassutvidelse

Skrinlegger flyplassutvidelse

Avinor skrinlegger planene om utvidelse av Trondheim Lufthavn Værnes.

Lundemo på topp for Malvik Høyre

Lundemo på topp for Malvik Høyre

Nominasjonskomiteen i Malvik Høyre innstiller Eva Lundemo som ordførerkandidat til kommunevalget i 2019. - Komiteen har hatt en bred prosess, og innstiller den kandidaten som har de beste forutsetningene for å være en god ordfører i Malvik, skriver nominasjonskomiteen i ei pressemelding.

Lokalbanken mot strømmen

Lokalbanken mot strømmen

I dag åpnet Selbu Sparebank filial på Vikhammer. Blant ballonger og kake, presse og begeistret lokalbefolkning, kom også selveste ordføreren i Malvik, Ingrid Aune for å klippe snora.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...