Nea Radio

- Distriktene føler seg lite forstått av politikerne

Det er store behov for vedlikehold og fornying av veiene. Men bare en av fem kroner som brukes på vei, går til vedlikehold. Foto: NAF

Distrikts-Norge feller en hard dom over hvor godt politikerne jobber med samferdsel. Kun 15 prosent er enige i at politikerne forstår hvilke utfordringer de har på sin hverdagsreise. Det kommer frem i en ny undersøkelse fra medlemsorganisasjonen NAF, utført av Kantar.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Det er store behov for vedlikehold og fornying av veiene. Men bare en av fem kroner som brukes på vei, går til vedlikehold. Foto: NAF

I de mest spredtbygde strøkene svarer hele 59 prosent at politikerne har dårlig forståelse for deres hverdagsreiser. For hele landet er tallet 45 prosent. Kun 21 prosent sier de føler seg forstått. Inntrykket har ikke bedret seg de siste to årene. I 2019 var det også kun 20 prosent som var positive til politikernes innsats.

- I distriktene er dårlig vedlikehold, frykten for viltpåkjørsler og fare for ras en del av hverdagsreisen. Når kun en av fem kroner som går til vei brukes på vedlikehold, føler folk at politikerne ikke tar dette på alvor, sier Handagard.

Forfallet kan fjernes innen 2030

Selv om det er bred politisk enighet om at vedlikehold er viktig, tar ikke politikerne tak i problemet. Forfallet på veinettet vil koste om lag 100 milliarder å utbedre, og mesteparten av dette må brukes på fylkesveiene. Da ny Nasjonal Transportplan ble behandlet i Stortinget i juni, var det uten en forpliktende plan til hvordan vedlikeholdsetterslepet skal løses, slik NAF har etterlyst.

- Politikerne grep ikke sjansen de hadde før sommeren. Nå er vår klare forventning at de tar dette på alvor inn mot valget og legger frem håndfaste planer. NAF kommer til å presse på for at vedlikeholdsmidlene økes i hvert statsbudsjett de neste årene, sier Handagard.

NAF mener at forfallet på veiene må fjernes innen 2030.

- Folk opplever at veiene smuldrer opp, uten at noe blir gjort. Det er nok mer stas for de folkevalgte å åpne nye veier og klippe snorer, men at hverdagsveiene våre er trygge er vel så viktig, sier Handagard.

Om undersøkelsen

NAFs Trafikantbarometer 2021 publiseres senere i år, og er en landsrepresentativ undersøkelse utført av Kantar på vegne av NAF i perioden januar-februar 2021. Mer enn 4000 personer har svart på spørsmålene i det som er den mest fullstendige undersøkelsen av nordmenns hverdagsreiser og holdninger til transport, miljø og klima. Dette er det femte Trafikantbarometeret i rekken, undersøkelsen er tidligere utført i 2013, 2015, 2017 og 2019.

Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn: Politikerne forstår hvilke utfordringer jeg har på mine hverdagsreiser.

Inndelingen er gjort etter SSBs sentralitetsindeks. Dette er en standard for sentralitet, basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Mest sentrale strøk er Oslo og enkelte omkringliggende kommuner. Kommunene Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad mfl. tilhører sentralitetsgruppe 2. Noen eksempler på de mest perifere kommunene er Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...