Nea Radio

Økonomi:

Privatøkonomens beste sparetips

Økonomi: Privatøkonom Eldar Rønning i SpareBank 1 SMN kommer med sine beste tips og råd. Foto: Henrik Einangshaug

Privatøkonom Eldar Rønning kommer med sine beste tips og råd til en god økonomi, og sier hvor han mener studenter bør sette penger til sparing.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sommerferien er for mange allerede over, mens det for noen fortsatt er noen uker igjen. Straks åpner også landets mange studiesteder, og mange skal for første gang flytte hjemmefra, og for første gang styre egen økonomi.

- Det viktigste med studiestart når du er student, er akkurat det samme som med studiene. Du må ha oversikt og struktur, og god planlegging. Det er kanskje det viktigste for privatøkonomien. Det er ikke noe fett å være student, sier privatøkonom i SpareBank 1 SMN, Eldar Rønning.

Budsjett

Rønning anbefaler både studenter og andre til å skaffe seg en god oversikt over hva man har av inntekt (eks. stipend/lån) og utgifter, samt sette opp et budjsett.

- Du vet hva du får i stipend og lån, så vet du kanskje hva det koster å leie. Du må ikke bruke mer penger enn du får inn. Skaff deg oversikt, det har aldri vært enklere med dagens teknologi med mobilbank.

Rønning råder videre studenter og andre til å lage seg en kontostruktur, med konto til både faste utgifter, men og til uforutsette ting, en bufferkonto. Han råder til å spare litt på bufferkontoen, slik at man og kan ha til litt fest og moro.

- Det skal være litt artig å være student og, men det er ikke noe fett å være student, det er trangt økonomisk.

Flere sparer i aksjer

Noen som virkelig anbefales er å spare, enten man er student eller ei. Det er i dag mange måter å spare på, både mikrospar (eks. hver gang man drar kortet), sparekonto, BSU, aksje-/rente-/kombinasjonsfond og aksjer.

Flere har gjennom pandemien valgt å investere i aksjer. Bare fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020, gikk det fra 384 954 privatpersoner i Norge eier nå børsnoterte aksjer og EK-bevis i 2019 til 472 688 i 2020, en økning på 23 prosent. Størst prosentvis økning er det i aldersgruppen 18-29 år, hvor andelen har økt med 81 prosent fra 33 499 til 60 526.

Mange velger å spare til egen bolig i BSU. Foto: Sikri

Fond best langsiktig

En annen måte å spare på er BSU. Nytt i 2021 er at maksimalt årlig sparebeløp har økt fra 25 000 kroner til 27 500 kroner. Dette gjør igjen at skattefordelen har økt fra 5 000 kroner til 5 500 kroner.

- For å få nyttegjort seg av skattefordelen, må du tjene litt over 75 000 kroner i året for å få maksimalt utbytte av den. Skattefradraget som er den største fordelen med BSU. For det å spare til egen bolig bør du kanskje gjøre litt mer kortsiktig, og BSU er det beste hvis du har inntekt.

Folks ønske om å spare penger har også merktes på verdipapirfond. I 2020 gjennomførte Opinon en undersøkelse for Verdipapirfondets forening (VFF). Det kom det frem at om lag 1,7 millioner nordmenn nå har penger i verdipapirfond. Dette tilsvarer 40 prosent av befolkningen, og andelen økte med 4 prosent fra året før.
Privatøkonomen råder folk til denne type sparing.

- Til langsiktig sparing, anbefaler jeg virkelig aksjefond og opprette aksjesparekonto, sier Rønning avslutningsvis.

Her kan du høre hele intervjuet med Eldar Rønning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...