Nea Radio

Nea Radio

Kritisk til rusreformen

KRITISK: Selbu kommune liker ikke forslaget til ny rusreform. Varaordfører Tanja Fuglem er en av dem som har utformet høringsuttalelsen. Her sammen med ordfører Ole Morten Balstad. Foto: Andreas Reitan

Selbu kommune støtter politikontaktene og Inger Granby.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Selbu kommune er kritisk til deler av forslaget til ny rusreform og støtter dermed både politikontaktene i Værnesregionen og Inger Granby, som drev Selbukollektivet.

Det går fram av høringsuttalelsen kommunen nå har avgitt.

Varaordfører i Selbu, Tanja Fuglem (Ap), kommenterer:

Varaordfører i Selbu, Tanja Fuglem (Ap), er kritisk til deler av rusreformen.

Høringsuttalelsen fra Selbu kommune

Høringssvar: NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp
Selbu kommune stiller seg kritisk til deler av utvalgets anbefalinger.

Innledning

Rusproblematikk er i all hovedsak en helseutfordring. Forslaget fra rusreformutvalget innebærer at narkotika til eget bruk ikke lenger skal straffes med bøter eller fengsel. I stedet for straff skal politiet kunne pålegge brukerne av narkotika å møte til en samtale i en rådgivende enhet for narkotikasaker i kommunen.
Enhetens primære funksjon vil være å gi råd og informasjon til personer som ilegges møteplikt for enheten på bakgrunn av avdekket bruk, innehav eller erverv av narkotika til eget bruk. Enheten kan også kartlegge hjelpebehov etter samtykke, og videreformidle disse personene til et passende tjenestetilbud. Kommunen skal tilby tjenesten og utføre de nye oppgavene innenfor dagens tjenestetilbud uten at det tilføres ekstra ressurser til kommunen. En slik enhet vil medføre nye oppgaver med påfølgende økte kostnader for kommunen. I en ellers krevende økonomisk situasjon, vil det bety at man må prioritere denne oppgaven for så å nedprioritere andre kommunale oppgaver. Selbu kommune mener derfor det bør følge med statlige midler som fullfinansierer de nye oppgavene.
Ungdomshjernen og konsekvenser av cannabisbruk
Ungdomshjernen er særlig sårbar når det gjelder skadepotensial, psykisk sykdom og kognitive ferdigheter. Bruk av narkotika forandrer strukturen og funksjonen til viktige hjerneområder når hjernen er i utvikling og modning. Hjernen er ikke ferdig koplet og har sensitive faser for stimulering til rundt 25 års alder. En blir lettere avhengig jo yngre man er, og rusmidler kan «spise» år av livet til en ungdom (www.forskning.no).

Holdningsendring

Ungdataundersøkelsen for Selbu fra 2017 viser at 1 % av elevene på ungdomsskoletrinnet har prøvd cannabis det siste året, mens tilsvarende tall for elever på vgs er 2 %. Økt aksept av narkotikabruk i samfunnet, vil øke tilgjengeligheten til narkotika og sannsynligheten for bruk. Det er et brudd i skikkelighetstrenden, og kriminaliteten øker (flere normbrudd og mer vold). I tillegg øker forekomsten av psykiske plager. Ungdom som bruker narkotika jevnlig over en lengre periode, vil få dårligere hukommelse, skolevansker og jobbvansker.
Vi ser en holdningsendring i ungdomsmiljø og samfunnet, spesielt blant de yngre, en mer liberal holdning til narkotika. Mange mener og tror det ikke er så farlig, selv om vi vet at jo tidligere man starter med rus, jo mer skadelig er det.
Når vi i tillegg vet at det blir flere og flere ungdommer som debuterer i ung alder med alkohol, er veien til narkotika enda kortere. Ungdataundersøkelsen for Selbu fra 2017 viser at 33 % av elevene på ungdomsskoletrinnet har vært tydelig beruset på alkohol siste år, mens tilsvarende tall for vgs er på 80 %.
Det kan være at ungdom tør å si fra til flere voksne om man avkriminaliserer og tar bort begrepet straff. Vi har ikke erfaring med at politiet i Værnesregionen har fokus på straff når de i samarbeid med SLT i kommunen tilbyr påtaleunnlatelser med vilkår, eller frivillige rus/ungdomskontrakter. De forebyggende enhetene som jobber med de unge i samarbeid med kommunen (SLT) har fokus på støtte og hjelp.

Hvordan jobbes det i dag?

Erfaringer fra de som jobber med rus- og kriminalitetsforebyggende i kommunen, er at noe av det viktigste for de unge, er mer forpliktende oppfølging over tid, i tillegg til foreldreinvolvering. Det vil forsvinne hvis forslaget går gjennom. Hvis ungdom kan velge vekk oppfølging/hjelp/urinprøve/bevisstgjøringssamtaler etter at politiet har avdekket bruk av narkotika, så er vår erfaring at de fleste vil gjøre det. I dag motiveres de til å ta imot støtte og hjelp; for «rent rulleblad», praksis i yrkesfag i videregående opplæring og bilsertifikat. Det kreves 6 måneder med rene urinprøver for at de skal kunne ta bilsertifikat etter bruk av rusmidler.
Hvordan skal vi tenke trafikksikkerhet hvis vi lar ungdom øvelseskjøre eller ta sertifikatet i en tid vi er kjent med at de eksperimenterer med rusmidler? Vi vet at narkotikarus påvirker motoriske ferdigheter som reaksjonsevne, balanse og koordinasjon. Det øker risikoen for ulykker. Når vurderingsevnen svekkes, øker sjansen for lite gjennomtenkte handlinger og redusert impulskontroll.
Dagens lovgivning gir oss et mandat til å reagere på ungdommers rusbruk, og motivere de for bevisstgjøringssamtaler og oppfølging i form av ungdomskontrakter, påtaleunnlatelser med vilkår eller konfliktrådsbehandling. Politiregisterloven av 2014 har ført til at ungdom under 18 år kan få et plettfritt rulleblad hvis de gjør opp for seg ved å overholde vilkår som for eksempel bevisstgjøingssamtaler om rusbruk. Vi er rause med ungdom, og lar dem feile. Målet er å hjelpe de til å slutte med rusmidler.

Avslutning

Forbudet mot narkotika i seg selv er normdannende og forebyggende. Det begrenser tilgjengeligheten og reduserer sosial aksept for narkotikabruk. Risikoen for straff er allmennpreventivt forebyggende. Forsvinner risikoen, vil trolig bruk øke. Vi risikerer flere narkotikabrukere og flere med psykisk uhelse dersom vi avkriminaliserer. Vil de som bruker en gang eller to, fortsette å bruke og vil de unge prøve andre rusmidler ved avkriminalisering? Vil de unge debutere tidligere? Tilgjengelighet fører ofte til tidligere debut. En sosial aksept, fører ofte til tidligere debut. Risikoen for negative konsekvenser øker jo tidligere en starter med narkotika. Dette har ulik effekt fra land til land. Det er ikke lett å forutsi hvilke konsekvenser det vil få i Norge.
Vi kan ikke ufarliggjøre bruk av rusmidler ved å avkriminalisere. Vi har tro på den måten vi jobber på i dag, at det er en god måte å forebygge rusproblemer, gjennom skadereduserende tiltak og begrensing av skadevirkninger. Vi må gi unge og voksne bevissthet om genetisk arv og faktabasert informasjon slik at de kan ta kunnskapsbaserte valg i fremtiden. Vi må utsette debuten. I tillegg må de som jobber med denne målgruppen ha gode kommunikasjonsferdigheter for å kunne gå i dialog med de unge på en hensiktsmessig måte.
Politiet må fortsette å avdekke bruk og besittelse av narkotika. Innsatsen må rettes mot de unge som er på vei inn i en problematisk utvikling. Når brudd på forbudet avdekkes av politiet, må det medføre en reaksjon/oppfølging. De unge som blir tatt, bør møte for en tverrfaglig gruppe, for eksempel operativ SLT-gruppe eller tverrfaglig ressursgruppe med kompetanse innen rus- og psykisk helse. Gruppen må vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes. En avtale om oppmøte for den tverrfaglige gruppen bør skje ubyråkratisk og effektivt, og tiltakene bør være helserettede og sosialfaglige med mål om å forbedre livssituasjonen og forebygge negativ utvikling for de unge. Gruppen bør ha bred kompetanse og god oversikt over tiltak i kommunen slik at vi kan skreddersy oppfølgingen til hver enkelt. Det må være obligatorisk at foresatte møter sammen med ungdommen første gang, og det bør ligge en reaksjon i bunn dersom ungdom ikke følger opp avtalene. Det bør være tidsfrister for når en forpliktende oppfølging iverksettes. Vi vet at motivasjon for endring er ferskvare.
Utvalget drøfter hvor mange bruker- eller rusdoser en person kan inneha til eget bruk uten å bli straffet. En person som røyker cannabis engang iblant tit rekreasjon trenger kanskje bare en rusdose, mens en rusavhengig vil ha behov for flere doser for å oppnå ønsket effekt.
Flertallet i utvalget forslår at det ikke skal medføre straff å ha inntil 15 gram hasj – tilsvarer 20 – 30 brukerdoser, inntil 5 gram heroin, kokain og amfetamin som tilsvarer 20 – 30 brukerdoser.
Selbu kommune ser med stor bekymring på de foreslåtte rusdosene, særlig overfor de yngre som prøver dette for første gang. Hvis rusdoser av den foreslåtte mengde ikke skal føre til reaksjoner, vil det bli vanskelig å argumentere for hvor skadelig dette er for kropp og hjerner i utvikling. De yngre som begynner å ruse seg vil ikke identifisere seg med å ha et rusproblem og dermed lettere undra seg hjelp, råd og oppfølging. Vi kan risikere at ungdom kan utvikle et rusavhengighetsproblem før de innser at de har behov for hjelp.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...