Nea Radio

Harepest på Røros

Illustrasjonsfoto

Påvist harepest i Røros kommune – ikke drikk vann fra elver, bekker og små vann.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 11.09.2021 kl 01:39

Det er påvist harepest i Røros kommune, etter at et død unghare ble sendt til Mattilsynet 3. september og testet.

Harepest (tularemi) er en infeksjonssykdom som kan overføres fra dyr til mennesker.

Ofte skjer det via drikkevann, for eksempel dersom døde mus eller lemen infiserer brønner, bekker og andre vannkilder. Det kan også skje ved at du tar på syke eller døde harer og smågnagere.

Råd og tiltak for å unngå smitte via drikkevann

- Drikk ikke vann direkte fra naturen i områder med mye smågnagere, fugler eller beitedyr. Dette gjelder særlig vann fra små vann, elver og bekker. Vannet kan drikkes hvis man koker det eller desinfiserer på annen måte.

- Brønn eller oppkomme må sikres slik at forurenset vann direkte fra elver, bekker eller overflaten ikke skal kunne trenge inn.

- Sjekk om det er døde dyr eller rester av kadavre i brønnen eller oppkommet, og dersom det er det, må disse fjernes og brønnen desinfiseres.

- Desinfiseringen kan skje med klor. Vanlig husholdningsklorin kan benyttes, styrken er vanligvis ca 4 prosent klor, og en drøy liter tilsettes per kubikkmeter (1000 liter) vann i brønnen (gir 40-50 milligram klor per liter vann). Rør godt rundt, og la det hele stå i 24 timer.
Om mulig, tøm brønnen så godt som mulig før den tas i bruk igjen.

- I oppkommer med overløp må behandlingen gjentas to til tre ganger med kortere mellomrom avhengig av hvor stor utskiftningen av vannet er per time.

- Tett alle hull og andre muligheter for at mus og lemen kan trenge inn brønn eller oppkomme. Husk: tettsittende lokk, brønnsider helt uten hull, samt ”musetetting” av eventuelt overløpsrør eller -renner. Noen ganger er det laget hull i sidene på sementringer som har blitt satt ned i brønner, for å lettere sette dem på plass. Slike hull må tettes.

- Borebrønner i løsmasser og fjell, som er godt tettet rundt brønntoppen, er som regel sikre mot tularemismitte.
Vær forsiktig med å bade eller vaske deg med vann hvor det er synlige rester av døde dyr i vannet.

Andre råd for å unngå harepest

- Unngå kontakt med syke eller selvdøde harer eller smågnagere. Bruk hansker hvis håndtering er nødvendig.

- Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker. Smitte kan skje ved innpusting av støv fra syke dyr eller deres avføring. En bruksløsning av husholdningsklorin (1dl klorin i 5 liter vann) kan brukes for å fjerne smittestoffer.

- Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med selvdødt eller sykt vilt, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.
Bruk myggbeskyttelse.

Symptomer på sykdom hos mennesker

Tularemi gir vanligvis et forholdsvis mildt sykdomsbilde hos mennesker. Inkubasjonstiden er vanligvis 3-5 dager, men kan være fra under ett døgn til tre uker. Sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine og tretthet. Ubehandlet kan sykdomsforløpet være langvarig.

Informasjon om kontakt med gnagere, eller opphold i områder med mye smågnagere kan være en indikasjon på tularemi.

Sykdommen opptrer i flere former avhengig av smittemåten:

- Ved smitte via drikkevann er de vanligste symptomene forstørrede lymfeknuter på halsen.

- Ved direkte kontakt med smittede dyr er det vanligst å få betente sår på hendene.

- Innpusting av støv med tularemibakterier kan gi lungebetennelse.

- Smittedosen er veldig lav, det vil si at det skal få bakterier til for å bli infisert.

Helsepersonell bør være spesielt oppmerksom på muligheten for tularemi hos personer med de symptomer som er beskrevet over.

Behandling av harepest

Harepest behandles med antibiotika.​

Symptomer på sykdom hos dyr

For harer er tularemi tilnærmet 100 prosent dødelig, og døden inntreffer i løpet av to til fem dager. For smågnagere er det store variasjoner mellom arter. En del smågnagere kan overleve lenge, og de kan derfor fungere som et smittereservoar i naturen.

Hunder og katter blir i liten grad rammet av tularemi, men de kan overføre smitte til mennesker via slikking dersom de nettopp har bitt på et sykt eller dødt dyr som har denne smitten.​

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...