Nea Radio

Nea Radio

Tok et oppgjør med mobbing

Oskar Tørres Lindstad Foto: Per Magne Moan

Oskar Tørres Lindstad brukte sin egen historie i torsdagens kommunestyre.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 30.10.2020 kl 01:10

Arbeiderpartiets Oskar Tørres Lindstad var en av de første som tok ordet under debatten om skolestrukturen.

Han fortalte om hvordan han opplevde å flytte fra emn stor skole i Klæbu til en liten skole i Brekken - en historie som slettes ikke er en solskinnshistorie.

Her er Tørres Lindstads innlegg:

Gode kollegium.

Det er godt at den dagen her endelig har kommet, og at vi no ska få konkludere i en sak som har betydd mye for mange på ulike vis. Je har gått mange runda med meg sjøl, før je bestemte meg for å ta ordet i debatten i kveld.

Det er aldeles sikkert at det vedtaket som blir fatta i kveld, det vil ha stor betydning for rørossamfunnet, uansett hvordan utfallet blir. Ved å si ja til en ting, sei man også nei til noe annet.

Som lokalpolitiker er det spesielt å stå i en debatt som vekker så sterke følelser som i den her saken. Og som je snart ska komme tilbake til, så vekker den her saken sterke følelser hos meg også.

Mange har et håp om at vi tillitsvalgte i løpet av kvelden skal «ta til vettet», eller «snu i saken», som om utfallet skulle vært klart på forhånd. Je finner det betimelig å minne om at det ikke noen gang har foreligget en politisk vilje på noen som helst måte her i kollegiet, for å legge ned de små lokalsamfunna. Vi ser alle verdien av aktivitet der. Det er ingen politiker som har satt saken på sakskartet med mål om å legge ned bygdeskolan. Saken foreligg på bakgrunn av at en ansvarlig og dyktig administrasjon ser de store strukturelle økonomiske utfordringan i kommunen, og presentere det på en god måte for oss folkevalgte, så vi kan ta et standpunkt og prioritere.

Den demografiske utviklinga er den største utfordringa for hvordan vi skal opprettholde eksisterende skolestruktur. Realiteten er at menneskan i for liten grad lar seg friste til å bo ruralt, og kanskje er det i følge med utviklinga ellers i samfunnet. Høyt aktivitetsnivå innen ulike aktiviteter, samt lange, daglige reiseveier lar seg ikke kombinere like godt med rural bosetting, og let seg ikke løse på en logistisk og økonomisk god måte.

Dét i kombinasjon med søkenen etter menneskelige impulser og kamerater, ja, så velge folk å la seg urbanisere, fremfor å holde liv i utkanten av utkantan. Det er makrotrenden vi ser i dagens samfunn. Det er utviklinga i bygdan de siste 30 åra! Det rår en sentraliseringsbølge over landet vårt. Je synes ikke det her er noen god utvikling, men den som har levd ei stund, har sett den lenge.

Politisk fra øverste hold kreves det at kommunan hvert år skal bli en halv prosent mer effektiv i sin tjenesteytelse, samtidig som tjenesteytelsens normer og lovsatte krav spisses uten at det følger med vesentlige økte rammetilskudd for å utføre tjenestan. Hvordan skal vi som kommune klare å prioritere basert på vår ideologiske overbevisning, når den her virkeligheta kjem og slår oss hardt i hodet? Uansett hvor lite vi ønske det, så flyttes det ifra landsbygda, og vi får ikke statlige midla for å drive kostbart. Sånn er det i dagens kapitalistiske samfunn hvor det er pengan som rår.

Det er et stort misforhold mellom hvor mye penga vi bruke på omsorgssektoren i kommunen, kontra oppvektsektoren. Sjøl om vi har en stadig eldre befolkning med større behov for pleie, så subsidiere eldreomsorgen den oppvekstsektoren som allerede drives marginalt.

Derfor er vi nødt til å ha denne saken oppe til behandling! Om ikke det skal kuttes i omsorgsbudsjettet, og vi skal bruke de pengene vi allerede har i oppvekstsektoren, blir ja til opprettholdelse av skolestruktur, et nei til sommeråpne barnehager, nei til bosetting av flyktninger, og et nei til vikarbruk ved Rørosskolan, noe som tilsier at lærernormen brytes ved fravær. Dersom vi sier ja til opprettholdelse av skolestruktur, så må et av premissene vårrå at vi klare å gjør det uten å ta fra omsorgsbudsjettet, og at vi klare å finne rimelig inndekning for den kostbare skolestrukturen vi har i dag.

Je trur ikke landsbygda går ei mørk fremtid i møte. Historisk har Norge vært et land med spredt bosetting. Innerst i kvar en fjord og øverst ved hvert et fjell har det til tider bodd mennesker. Også inn i våre dager. Der har våre formenneska rydda og pløyd, funnet små grøderike lomma og fremarbeida utkantenes eksistensgrunnlag. Dem her dyrka jordlappan ligg der fremdeles i dag og før fremdeles makrosamfunnet med mat og til en viss grad kulturlandskapspleie. No viser det seg jo at den landbrukspolitikken som har vært ført de siste, ja la oss si 50 åra, den har vært med på å gå sentraliseringas ærend.

Da landbrukan har vært hjørnesteinsbedriftan ute i grendan, hjelp det trolig lite på utviklinga at brukan har vokst til bortimot tidobbel størrelse, med behov for, ja nettopp ti ganger så stort driftsareal. Da spises jo eksistensgrunnlaget te naboen opp! Skal vi snu en negativ befolkningstrend i grendan, så må vi ta for oss og redde det småskala landbruket samtidig, og gi småbrukara et eksistensgrunnlag. Det kreve nasjonal politikk, men med landbruksplanen på trappan, og et bygdeutviklingsprosjekt som ser den her beskrevne landbruksutviklinga og makrotrendan under ett, så trur je det er mulig med vekst også i utkantan av utkantan.

Om man ser til Tufsingdalen, så er ikke skole en selvskreven institusjon som må foreligge for at det skal satses innad i bygda. En skole skal være et sted for barn å møte kamerater, trygghetspersoner og utvikle seg faglig og sosialt som forberedelser til tilværelsen i den globaliserte og sosiale verdenen. Det går ei grense for hvor lita ei skole kan bli. Det er ikke psykososialt forsvarlig å opprettholde et tilbud ved en skole med 12 elever fordelt på sju trinn. Det er ingen alder der det er så stor forskjell mellom år til år, som akkurat i den skolealderen.

Se for dokk å vårrå den eneste som går på ditt trinn, og på trinnet over deg e det to. Du er helt avhengig av å komme godt overens med dem. Til og med på sammenslåtte trinn er miljøet for lite for å sikre deg et miljø som gir deg venna, utfordre deg, eller i det hele tatt klare å danne to lag i ballbingen. Je mene at «barnas beste» jf. Barnekonvensjonens art. 3, må ses i lys av det her også.

Og gode kollegium, je har gått på fådelt og lita skole for en periode. Inni meg skrik det en stemme fra når den her saken sist gang var oppe til behandling i kommunestyret. Det er Oskar, 12 år, som elev ved Brekken skole, som kjem hjem te Feragen etter endt skoledag, og hver dag håpe at politikeran i kommunen legg ned skolen, så han og alle han daglig ser mobbes og trakasseres, kjem seg til ei større skole. Men ingen spurte meg som elev da, hva je følte, eller ville, også ble jo ikke je og de andre elevan som håpa på det samme tatt med for å møte politikera eller administrative ledera heller. Det e mye lettar å bringe frem en positiv opplevelse enn en vond, men de vonde e ikke desto mindre viktig å bringe frem mene je.

Det var et gnellhardt miljø å komme til for en tiåring som hadde gått sine første skoleår på ei stor skole i Klæbu, med et trygt og inkluderende miljø, hvor voksenpersonan satte hardt mot hardt og hadde nulltoleranse mot mobbing. Det er enklar å lykkes i kampen mot mobbing når man ikke e i et lite miljø, hvor lærera kan vårrå både lærera, trenera og mor og fars gode venner og venninner.

Fra foreldres side ble det sagt at det måtte være helt greit at barna kalte hverandre ved forskjellige betegnelser. Det var kultur. Ok. Verbal mobbing kan gjøre vondt, men da den fysiske mobbinga ble synlig, for elever og ansvarlige, bivånende voksenpersoner, da vinn ikke argumentet frem om at det e lettar å oppdage mobbing på ei lita skole. Det hjelp ikke å bli sett, om ikke det løftes en finger for å prøve å få slutt på den trakasseringa som har ødelagt menneska. Det har brent seg fast på netthinna mi, episoda vi ikke kan skildre på den her talerstolen, men som ikke høre hjemme i noe sivilisert samfunn. Det som brente seg fast på netthinna mi, stakk mye dypere hos dem det direkte gikk utover.

Det va makteslaust å forsøke å varsle. Som kommunedirektøren skriv i rapporten sin, så er det veldig vanskelig å fatte de virkningsfulle miljøtiltakene i små elev- og ansattemiljø. Det er vanskelig, for da må alle bygdan forenes om at ukultur som mobbing og trakassering ikke er greit. Vi kan ikke finne oss i det, og må tørre å stå opp for hverandre.

Når je prate med bygdefolk i dag, så erkjennes det fra mange slik i etterkant at det va et skikkelig tøft miljø. No er det åtte år siden je bytta skole. Åtte år e ikke lenge. Likevel får je høre at det har blitt ei helt anna bygd, ting har blitt bedre, for «no e dem kvitt probleman».

Ja – det finnes jo nesten ikke unga igjen i skola!

Ska bygdan vårrå et sted kun for dem med den sterkestes rett? Er det et fellesskapssamfunn? Som arbeiderpartipolitiker vil je ikke vårrå med på å sett av ei krone til et samfunn som ikke samvittighetsfullt forsøker å inkludere alle. Og je er overbevist over at mangel på respekt og inkludering er noe av årsaken til at så få vil flytte til ei bygd.

Je kjem ikke her med noe romantisk portrett av det varme og inkluderende bygdesamfunnet. Bygdedyret rir en mare i hver ei bygd, dersom det ikke temmes, og man, åpent og inkluderende respektere og anerkjenne hverandre og hverandres ulikheta. Når je helt åpent og ærlig berette for dokk i kveld, på kommunestyrets talerstol, min historie om min og fleres vonde opplevelsa fra ei lita skole, så er ikke det fordi je ønske bygdasamfunnan til livs. Tvert imot. Je heie på dem, og vet at dem kan gi gode og trygge oppvekstforhold! Men je mene at det e viktig i sammenhengen med at vi i kveld vedtar å opprettholde eksisterende skolestruktur. For det må komme flere barnefamilia til bygdan, og da må dem taes i mot på en god måte. Bedre enn den de ulike bygdedyran prøve seg på.

Arbeiderpartiet står klar i sin sak om å kjempe mot sentraliseringa her i landet. Vi e like lei av å bli satt til sides av sentrale myndigheter, enten vi e Plassinga, Feragsinga, Hådalinga, Aursundinga eller Glåmosinga. I rørossamfunnet e vi nødt til å stå samla i kampen mot sentraliseringsmakta. I kveld vil je derfor vårrå med på å gå som kjerringa mot strømmen, og stemme for å opprettholde et desentralisert skoletilbud i kommunen, og vi gjør det på ideologisk basis med fremtidstro for vekst og utvikling i bygdan. No må bygdan vise at dem klare å vårrå med på å snu den her trenden, tørre å si klart nei til mobbing og trakassering, og ønske folk uansett deres valg og væremåte, hjertelig velkommen te bygda.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...