Nea Radio

Nea Radio

Røros:

Musikk i pleie og omsorg – med støtte fra demensforeningen

Foto: Google

Gjøsvika sykehjem har siden 2019 gitt ansatte muligheten til å delta på kurs i musikkbasert miljøbehandling (MMB).

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Opplæring i musikkbasert miljøbehandling gir kompetanse i bruk av musikk for å øke livskvalitet, mestring og egenverd for pasienter og brukere. Med støtte fra Røros og Holtålen demensforening er det kjøpt inn smarttelefoner, høyttalere og øretelefoner som brukes i miljøbehandlingen.

Musikkbasert miljøbehandling i Røros kommune

Gonda Brouwer, virksomhetsleder for sykehjem, forteller at de ønsket å lære mer om musikkbasert miljøbehandling og se hvordan dette kan brukes i hverdagen på sykehjemmene.

– Musikk kan brukes både som behandling, medisin og øke den generelle livskvaliteten, sier hun.

En gruppe ansatte fra Gjøsvika sykehjem startet på kurs i Musikkbasert miljøbehandling i mars 2019. Nå har de fullført kurset, og integrerer det de har lært i arbeidet. En av de ansatte jobber i dag i hjemmetjenesten, og benytter musikkbasert miljøbehandling med enkelte brukere.

Mindre medisin med musikk

En av de som har deltatt i kurset, er Hege Kokkvoll. Hege er spesielt opptatt av at man med musikkbasert miljøbehandling kan redusere medisinbruk på pasienter. Hun forteller fra egen erfaring om en pasient som ofte er utrygg og urolig ved leggetid:

– Jeg har flere ganger prøvd musikk med denne pasienten, og opplever at det fungerer like bra, om ikke bedre enn medisin! Jeg tror heller ikke jeg bruker mer tid på å sitte sammen med pasienten og spille musikk for denne, enn jeg gjør hvis jeg må følge pasienten frem og tilbake til rommet.

– Jeg setter meg ved senga og setter på rolig musikk, noen ganger nattasanger for barn, andre ganger yogamusikk. Jeg gir pasienten tilbud om å holde hånda mi om den vil, og ser at pasienten finner roen og blir søvnig av musikken. Det er godt å gå hjem og vite at du har gjort noe godt og trygt for noen, sier Kokkvoll.

Folkehelse i hver tone

Hun forteller at mange av pasientene er glade i både dans og musikk:

– De lyser opp når vi får tatt en pols, vals eller swing. Noen ganger kommer det gledestårer og! Sangstunder rundt bordet gir ro og samhold på avdelingen, selv om ikke alle synger. Noen koser seg med å bare høre på. Bevegelse og musikk er folkehelse!

Musikk gir livskvalitet

Selv om mange funksjoner kan være tapt i demens, opplever de ansatte ofte at musikken både kan sette i gang språk og vekke til live minner som synes tapt. Personer med demens kan også fremdeles lære seg nye sanger.

Dette har Marianne Magga sett eksempler på:

– Ja, en bruker på demensavdelingen lærte oss en “takk for maten-sang” som vi prøvde å synge etter middagsmåltidene. Etterhvert hang flere av pasientene seg på, og det ble en verdig avsluting på måltidet. På denne måten fikk vi også løftet frem brukeren som hadde lært oss sangen, og det ble gylne øyeblikk for oss alle.

Marianne er overbevist om at musikk bør være en viktig del av pleie- og omsorg:

– For de fleste mennesker er musikk en viktig dimensjon i livet. Bruk av musikk som verktøy gir glede, trygghet, og en opplevelse av verdighet i hverdagen, Det skaper også andre bånd mellom bruker og ansatt. Jeg tenker at musikk er lik livskvalitet.

Med demensforeningen på laget

Røros og Holtålen demensforening søkte i samarbeid med Røros frivilligsentral og kulturkontoret midler til musikk i arbeid med personer med demens.

Pengene har blitt brukt på smarttelefoner for avspilling av musikk, samt øretelefoner og vanntette høyttalere. I tillegg er det kjøpt inn et lite sanganlegg og enkle rytmeistrumenter. Dette kan brukes både i gruppetilbud og individuell oppfølging.

– Utgangpunktet for søknaden vår var troen på at musikk og sang skaper glede hos personer med demens. En glad person med demens trenger mindre beroligende medikamenter og sovemedisiner, sier Målfrid Kvarteig, leder for demensforeningen.

– Vi tror også det er lettere å oppnå god kontakt gjennom sang og musikk, så vi håper at dette kan skape gode relasjoner mellom beboere og personell ved institusjonene. Musikk og sang har lenge vært brukt i demensomsorgen i en del andre land, med gode erfaringer. Vi håper derfor at dette kan bli et godt bidrag, avslutter Målfrid.

Utstyret har vært avgjørende for å gjennomføre musikkbasert miljøbehandling og opplegget er faglig forankret i nevrologisk musikkterapi med elementer fra musikkterapi og musikkpedagogikk.

Behandlingen er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet, lagt inn i Kompetanseløft 2020 og skrevet inn i kvalitetsreformen Leve hele livet.

Opplæringsprogrammet ledes av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Nord universitet i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og Bergen Røde Kors Sykehjem.

Les mer om prosjektet her.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...