Nea Radio

Nea Radio

Trygdeoppgjøret:

Pensjonistene får trolig mindre å rutte med

Dårligere kår: Landets pensjonister må for femte gang på seks år belage seg på å få reelt mindre å rutte med sammenlignet med året før. Foto: Pensjonistforbundet

Årets trygdeoppgjør innebærer at pensjonistene ligger an til å få redusert sin kjøpekraft for femte gang på de seks siste årene.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

– Pensjonistene får mer penger. Men prisveksten sånn det ser ut nå, vil kanskje øke noe mer enn pensjonene øker, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han onsdag la fram årets trygdeoppgjør. Resultatet får betydning for én million trygdemottakere og pensjonister.

De som allerede får utbetalt alderspensjon, får en økning på 0,74 prosent fra 1. mai, mens den årlige økningen blir 1,2 prosent.

Nedgang

Samtidig er prisveksten i år anslått til å være på 1,4 prosent, og dermed får pensjonistene trolig en nedgang i kjøpekraft på mellom 0,15 og 0,2 prosent. Fasiten avhenger av hvor prisveksten til slutt lander.
Til sammenligning fikk industriarbeiderne, gjennom det såkalte frontfaget, en svak reallønnsvekst.

– Pensjonistene får ikke ta del i velstandsutviklingen på samme nivå som samfunnet for øvrig, og det er et system vi ikke aksepterer, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

Han anslår en reallønnsnedgang på 0,15 prosent.

– Til tross for at oppgjøret har medført at pensjonene er regulert lavere enn prisveksten i fem av de siste seks årene, griper ikke regjeringen inn.

Sakker akterut

I årene 2015 til 2018 opplevde pensjonistene reallønnsnedgang, mens de i fjor fikk noe økt kjøpekraft.
Grunnen til at pensjonistene ofte har sakket akterut, er regelen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011.

Den sier at pensjonen skal reguleres i takt med lønnsveksten, minus 0,75 prosentpoeng. Uføretrygd, som også omfattes av trygdeoppgjøret, reguleres derimot med lønnsveksten.

Pensjonistforbundet la før årets oppgjør krav om at underreguleringen på 0,75 prosentpoeng oppheves, og at pensjonistene får forhandle på linje med lønnsmottakere.

Arbeidsministeren er åpen for å diskutere modellen, men er imidlertid tydelig på at pensjonistene skal ha lavere vekst enn vanlige lønnsmottakere.

– Det prinsippet er ikke oppe til diskusjon. Og det er en del av det store generasjonsspleiselaget for å få et bærekraftig pensjonssystem, sier statsråden.

Han understreker at de som i dag er 25 år, kommer til å se tilbake på dagens pensjonssystem som en «uoppnåelig drøm».

Mulig utjevning

En kommisjon ser for tiden hvordan pensjonen skal fastsettes.
– Man kunne tenke seg modeller som ga den samme innsparingen over tid, men som allikevel gjorde at hvis det var veldig moderate lønnsoppgjør, så fikk man ikke så stort nedtrekk, og på samme måte at man ikke fikk like mye av oppgangen i andre år.

En lignende modell har tidligere blitt foreslått av Arbeiderpartiet.

Tallgrunnlaget for oppgjøret har vært drøftet med totalt ti ulike organisasjoner tirsdag og onsdag.

Oppgjøret innebærer at grunnbeløpet i folketrygden øker med 1,5 prosent, fra 99.858 kroner til 101.351 kroner.

(©NTB)

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...