Nea Radio

Nea Radio

Kommunale kraftinntekter angripes

STATEN vil ha mer av kommunenes vannkraftinntekter. - Historieløst og dramatisk, svarer de norske vannkraftkommunene. Bilde fra Sylsjøen. Foto: Andreas Reitan

Et ekspertutvalg mener staten skal ha en større andel av vannkraftformuen. - Historieløst, dramatisk og distriktsfientlig, heter det i en kommentar fra de 175 norske kraftkommunene.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 30.09.2019 kl 15:35

Et såkalt "ekspertutvalg" foreslår nå å øke grunnrenteskatten og oppheve alle de kommunale ordningene. Forslaget er en krigserklæring mot de 175 distriktskommuner som har avstått sine naturressurser til vannkraft. For vertskommunene er forslaget et fundamentalt løftebrudd. Forslaget om å oppheve ordningene som lovfester kommunene rettmessige krav på en andel av vannkraftverdiene nå - etter at det meste av vannkraften er bygget ut - er et dramatisk brudd på den samfunnskontrakten som har eksistert mellom stat, kraftutbygger og vertskommunene i mer enn 100 år. Forslaget vil føre til massiv motstand mot fornuftige rehabiliteringer i alle vannkraftkommuner, skriver LVK, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar.

Utvalget foreslår å oppheve ordningen med konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og også i realiteten også eiendomskatt på vannkraft. Utvalget mener staten skal ha en større andel av vannkraftformuen. Forslaget om å øke naturressursskatten er helt feilslått. Egne inntekter kan ikke erstattes av statlige overføringer til vertskommunene.

Den statlige grunnrenteskatten foreslås uendret – de kommunale ordningene oppheves

Ekspertutvalget ble nedsatt etter krav fra bransjen som har bedt om endringer av grunnrenteskatten. Behovet for endringer er begrunnet i at grunnrenteskatten har hindret fornuftige oppgraderinger av gamle vannkraftverk og effektutbygging. Kommunene har støttet kraftbransjen i dette kravet. - Nå foreslår utvalget - stikk i strid med de berørte parters anbefaling - å beholde den statlige grunnrenteskatten og i stedet fjerne alle de kommunale ordningene, som konsesjonsavgiftene, konsesjonskraft, og eiendomsskatt - ved at produksjonsutstyr og installasjoner og fallrettene skal ut av verdigrunnlaget.

LVKs budskap er: lytt til bransjen, endre grunnrenteskatten og behold de kommunale ordningene!

- Forslaget vil føre til massiv motstand mot vannkraftutbygginger

Vannkraftens fortrinn er at den er fornybar, og klimavennlig. Den har ingen utslipp til atmosfæren. Norge og verden vil trenge mer fornybar energi. Bransjen mener grunnrenteskatten slik den nå er utformet, er til hinder for nye investeringer i vannkraft. Likevel foreslår utvalget at den statlige skatten skal opprettholdes. Skatteletten skal i stedet tas fra kommunene. Forslaget gir større inntekter til staten og mindre inntekter til vertskommunene.

Forslaget er ikke bare et brudd på samfunnskontrakten, det er historieløst og virkelighetsfjernt. Å fjerne kommunenes lovbestemte rettigheter til en andel av verdiskapningen fra vannkraft vil føre til en massiv motstand fra de lokalsamfunn som må tåle de ulempene som enhver vannkraftutbygging fører med seg. Dette politiske og samfunnsmessige perspektivet ser det ikke ut til at utvalget har fått med seg.

Forslaget om å endre reglene om eiendomsskatt på vannkraft bygger på en uriktig forståelse av hva som gjelder for andre energianlegg
Utvalgets forslag om endringer i eiendomsskatten vil redusere kommunenes inntekter fra 1550 mill kroner til 550 mill kroner. Begrunnelse for endringene i eiendomsskatten synes å bygge på en feil forståelse om hva som gjelder for andre virksomheter. For alle andre energianlegg skal nettopp disse anleggsdelene inngå. Med utvalgets forslag vil kun verdien av bygning og tomt inngå. Det reflekterer ikke de reelle verdiene av et vannkraftverk - slik eiendomsskattelovens grunnregel tilsier.

- Historieløst og distriktsfiendtlig

Det aller meste av norsk vannkraft er offentlig eid, enten av staten eller av kommuner og fylkeskommuner. Hvem som sitter på det kommunale eierskapet er imidlertid tilfeldig. Tidligere var det slik at det gjerne var de store byene som sto for utbyggingen idet kraftbehovet her var størst. For at distriktene ikke skulle bli sittende igjen i mørket, ble vertskommunene- der vannfallene ligger – gitt en lovbestemt rett til kraft. Dette ble gjort for å likebehandle bykommunene og landkommunene. Likevel ser ikke utvalget på eierinntekter, kun på vertskommunenes inntekter. Å fjerne en lovbestemt rett til kommuner som er berørt av vannkraftkommuner fordi det er noen kommuner som vil motta høye skatteinntekter – om disse fordeles per hode – er et usaklig lettvint argument.

-Svenske tilstander

Inntektene har vært svært viktig for kommunene. Uten disse inntektene vil vi kunne oppleve svenske tilstander, uten bosetting i store deler av distriktene, heter det i pressemeldinga fra LVK.

- Krigserklæring

- Dette er ren krigserklæring mot kraftkommunene! Alle ordningene skal fjernes. Kommunene fratas alle rettigheter til lokale inntekter: Konsesjonskraft, konsesjonsavgifter og eiendomsskatt. Hvis dette skulle gjennomføres, er det slutten på lokalsamfunnet Tydal slik vi kjenner det i dag. Tydal er fylkets største kraftkommune. Det betyr mest for oss. Utredningens forslag er det sterkeste angrep på kommuner og distrikter vi har sett, sier kommunestyrerepresentant for Tydal Ap, Gunnbjørn Berggård, i en kommentar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...