Nea Radio

Nea Radio

Video:

Ny teknologi reduserer energibruken i kraftfôrproduksjon med 25 prosent

Morten Rønningen: EFFEKTIVT: Nesten ingen energi går til spille i kraftfôrproduksjonen på Kambo, forteller vedlikeholdsleder Morten Rønningen i Felleskjøpet. Foto: Hallfrid Simonsen, Newswire

Skal bidra til å få ned klimautslippene fra landbruket.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

I 2016 åpnet Nord-Europas mest moderne kraftfôrfabrikk på Kambo utenfor Moss. Energiforbruket i produksjonen er redusert med cirka 25 prosent i forhold til det gamle anlegget, noe som gir en god klimagevinst.

– Mange små maskiner er erstattet av få og store maskiner som er svært effektive. Nesten ingen energi går til spille. Alt strømmen går til å produsere fôr. Det er litt ”Tesla” over dette her, sier vedlikeholdsleder Morten Rønningen i Felleskjøpet.

Ned til hver minste detalj er det tenkt energisparing. Anleggets ”hjerne” består av et avansert styringssystem.

– Fra kontrollrommet overvåker vi alle maskinene og kan passe på at ingen av dem går på tomgang og sløser med strømmen. Det moderne kontrollsystemet står for rundt ti prosent av reduksjonen i energibruken, sier Rønningen.

Fabrikken er bygget i høyden for å kunne utnytte tyngdekraften og dermed spare ytterligere energi i produksjonen.

– Råvarene heises opp til toppen av bygningen og transporteres deretter nedover av gravitasjonen mens de foredles på veien, sier Rønningen.

Gamle lysrør er byttet ut med strømsparende LED-pærer med automatisk styring.

Bedre fôr enn før

En annen klimagevinst er at moderne maskiner gir kraftfôr av høyere kvalitet enn før. Dermed trenger grisen mindre fôr for å vokse like mye.

– Å produsere fôr gir klimagassutslipp. Jo lavere mengde fôr dyrene kan klare seg med, desto mindre blir utslippene, sier Laila Aass, forsker i avl og genetikk, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Forsøk de siste årene viser en besparelse på opptil tre prosent fôr på nye og bedre blandinger, tilsvarende om lag 3000 tonn kraftfôr i året.

Kambo-fabrikken står for en seksdel av Felleskjøpets totale kraftfôrproduksjon. Produksjonskapasiteten er doblet i forhold til tidligere og utgjør nå 300 000 tonn fôr årlig. Rundt 30 fulle tankbiler ruller hver dag ut fra Kambo med fôr til gårder på Østlandet.

100 klimaløsninger

Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon, har prosjektet en jakt på 100 klimaløsninger for landbruket. Mer effektiv kraftfôrproduksjon er én av dem.

– Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt fram til oktober, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...