ANNONSE
Annonse

Notiser

Kjønnsforskjeller

Publisert: 13.10.2018 kl 00:57

Norge er det OECD-landet som har størst kjønnsforskjeller i fullføring av videregående.

– Det er alvorlig at mange gutter går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, og at for mange dropper ut av videregående. De utfordringene mange gutter møter, er også et samfunnsproblem fordi de skal ut i et arbeidsliv som stiller økende krav til utdanning. Vårt mål er at vi skal ha en skole der alle barn uansett kjønn og bakgrunn får mulighet til å lykkes, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Fredag fikk det regjeringsutnevnte Stoltenberg-utvalget overlevert to rapporter fra OECD og NIFU. Rapportene er bestilt av utvalget for å skaffe mer kunnskap om kjønnsforskjeller i skolen. Temaet blir også fulgt opp i regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap som kommer høsten 2019.

Rapportene viser blant annet at

Norge er OECD-landet med største kjønnsforskjeller i fullføring av videregående
Norske gutter presterer oftere på de laveste nivåene i PISA enn norske jenter, og kjønnsforskjellen i Norge er blant de største i OECD
Kjønnsforskjellene er størst i lesing, og forskjellene vedvarer
Lærerne møter oftere guttene med lavere forventninger
Lærerne vurderer ofte jentenes prestasjoner som høyere enn guttenes
Guttene sliter oftere med overgangen til skolen
Forskjeller i skolekarakterer i jentenes favør har vært stabilt på tvers av land siden 1914
Kjønnsforskjellene øker

Rapportene sier lite om hvorfor det er så store forskjeller mellom Norge og andre land. Rapportene viser samtidig at forskjeller i skolekarakterer i jenters favør har vært stabilt på tvers av land siden 1914, men at kjønnsforskjellene i Norge har økt betraktelig over tid i høyere utdanning.

– Det er ikke et problem at jentene gjør det bra, men det er en utfordring at mange gutter blir hengende etter. Utviklingen uroer meg. Samfunnet stiller stadig større krav til kompetanse og utdanning, og framskrivinger viser at det blir stadig færre jobber for ufaglærte og mange mannsdominerte yrker vil være mer utsatte på grunn av automatisering og robotisering. Derfor må vi få flere til å fullføre å bestå, slik at de kan komme ut i jobb, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Sammensatt guttegruppe

Sanner understreker at guttene er en sammensatt gruppe. I naturfag er det for eksempel flere gutter på de høyeste og laveste nivåene, mens det er flest jenter på de midterste nivåene.

NIFU-rapporten viser også at utsatt skolestart ikke nødvendigvis er en god løsning. Studier viser større frafall i videregående blant guttene som utsatte skolestarten.

– Mye går i riktig retning i skolen. Elevene lærer mer, er mer på skolen og flere fullfører. Men jentene har løftet seg mer over tid. Det er viktig at de som blir hengende etter får hjelp tidlig, og vi må sørge for at skolen er moden nok for å ta imot mangfoldet blant barn. Jeg ser frem til Stoltenberg-utvalgets anbefalinger når disse kommer i februar, sier Sanner.

– Rapporten fra OECD gir en samlet beskrivelse av utviklingen over tid når det gjelder kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanning. Rapporten er et godt grunnlag for utvalgets situasjonsbeskrivelse og bekrefter at dette er en samfunnsutfordring, sier Camilla Stoltenberg, ekspertutvalgets leder.

– Rapporten fra NIFU viser at kunnskapsgrunnlaget er svakt, både når det gjelder årsaker til kjønnsforskjellene og hvilke tiltak som kan motvirke dem. Derfor vil utvalget foreslå styrking av kunnskapsgrunnlaget og systematiske utprøvinger av tiltak, sier Stoltenberg.

(Kunnskapsdepartementet)

Vis alle notiser

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE