Nea Radio

Norsk landbruk er en hovedpulsåre

Foto: Anita Sivertsgård

Leder Røros Senterparti, Stein Petter Haugen, setter lys på norsk landbruk i dette leserinnlegget.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Norge er et fantastisk land med fantastiske med innbyggere i både bygd og by. At det er bosetning både i by og land er viktig for å ha det fine landet vi er så glad i. Derfor må vi ha en politikk som gjør det mulig og attraktivt for folk og bosette seg ute i distriktene. God infrastruktur, beredskap, god eldreomsorg, gode skoler, barnehager, jobber og gode oppvekstmiljøer for barn og unge ute i distriktene er en forutsetning for bosetning for at det er folk i hele Norge.

Landbruket er en viktig næring og sysselsetter mange mennesker ute i distriktene. Ikke bare sysselsetter den bonden, men et årsverk i landbruket generer en rekke andre arbeidsplasser. Alt fra slakteren, meieriarbeideren, tankbilsjåføren, butikkarbeideren og en rekke andre jobber er tilknyttet landbruket.

Landbruket sørger også for at det er lys i glassene og at det er liv og røre i distriktene. Dette er viktig for bosetning og for distriktene i fremtiden. Kort sagt, Norsk landbruk er på mange måter en hovedpulsåre i mange lokalsamfunn rundt omkring i landet.

Norsk landbruk er også viktig i en beredskapssammenheng. Det at vi klarer og produsere nok mat selv og er i mest mulig grad selvforsynt er livsviktig Vi vet ikke når neste krise som vi har vært gjennom det siste 1,5 året kommer. Viktigheten av at vi har sterkt beredskapslager på både mat og smittevernsutstyr må være en sak som ikke kan prioriteres høyt nok.

For at vi skal klare og produsere nok mat er det noen grunnleggende ting som må på plass. For det første må det være noen som produserer maten. Derfor trenger vi en variert bruksstruktur på gårdsbrukene. Vi trenger store, små og mellomstore bruk. Alle er like viktig. Da må bonden få ordentlig betalt for det den enkelte leverer. Senterpartiet ser viktigheten av at det landbruk av hele landet og vil jobbe for at det blir en økonomisk jamstilling av landbruket og andre yrkesgrupper. Den skal ha en tidshorisont på 4-6 år. Råvarene prisene må økes. Bevilgningene over statsbudsjettet må brukes målrettet til de jordbrukspolitiske mål som markedsprisene ikke klarer og oppfylle. Vi vil også sikre bonden et avløsertilskudd som gjør at bonden også kan ta seg en velfortjent ferie på linje med andre yrkesgrupper. Dette tilskuddet må følge lønnsutviklingen som resten av samfunnet.

For det andre må det være matjord og produsere maten på. I dag står matjorda praktisk talt uten vern og bygges ned i stor skala. Vi må lære oss å verdsette matjorda i større grad enn i dag. Ikke bare for nåtidens bønder, men også for fremtidens bønder er det viktig at vi klarer å verne mere matjord. For å si det veldig enkelt. Ingen kan lage mat på asfalt. Matjord er en nasjonal ressurs og må derfor forvaltes nasjonalt. Hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boligeier må balanseres bedre opp mot hensynet til langsiktig matproduksjon. Mer matjord må dyrkes og mindre må bygges ned.

For det tredje må vi ha en mye mere aktiv utmarksbeite enn det vi har i dag. Utmarksbeite er viktig for å produsere mat, men også for og holde kulturlandskapet ved like. I dag har vi en situasjon der mange ikke tørr å slippe beitedyrene på utmarksbeite pga rovdyrskader og tapte beitedyr. Dette er en utvikling en ny regjering må snu. Vi trenger beitedyr overalt i hele landet. Derfor vil Senterpartiet flytte rovdyrforvaltningen fra klima og miljødepartementet over til landbruksdepartementet. Senterpartiet vil også at de regionale rovviltnemdene har rammer og verktøy som sikrer en effektiv forvaltning. Vi trenger at bonden føler en trygghet for at dyrene bonden slipper på beite kommer trygt hjem igjen fra beite. Og ha en aktiv bruk av utmarksbeite er viktig ikke bare i et matsikkerhet perspektiv, men også i et klimaperspektiv. Norsk kortreist mat som har vært på utmarksbeite er klimavennlig mat isteden for mat som har reist halve jordkloden før den kommer på din tallerken.

Til slutt vil jeg si at et strengt importvern er viktig for å opprettholde et levende landbruk. Importvernet er viktig for at vi også i fremtiden skal ha et norsk jordbruksvaremarked. Nye handelsavtaler som svekker importvernet og rammevilkårene for den norske landbruksproduksjonen skal ikke inngås. Vi må også utnytte handlingsrommet innenfor dagens WTO avtale som sier at det høyeste vernetoll, prosent eller kronetoll skal brukes til en hver tid. På den måten sikrer vi at vi fortsatt har et levende landbruk i Norge.

Som forbruker har du også en mulighet til å påvirke politikken. Tenk gjerne gjennom neste gang du er i butikken og skal et kjøttstykke, ost eller andre matvarer hvor det er produsert. Står valget mellom en Norsk ost eller en fransk ost så velg gjerne den norske osten. Det er ditt valg.

Mvh

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...