Nea Radio

Nea Radio

Noen færre liker ulven

Foto: Arkiv

NINA har undersøkt nordmenns holdninger til store rovdyr og sammenlignet resultatene med svar fra 2010. Fortsatt er det slik at flertallet enten «liker» eller «liker godt» at det finnes ulv i Norge, men ulven har blitt litt mindre populær. Få er opptatt av hvor den kommer fra.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Resultatene presenteres i en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). 3032 personer, trukket fra TNS/Gallup-panelet har svart på spørsmål om hva de mener om rovdyr.

– Vi ser at den gruppa som er mest entusiastisk til ulven har blitt litt mindre, og den mest skeptiske har blitt litt større. Også for de andre rovdyrartene har det vært en svak nedgang i popularitet, forteller Ketil Skogen, seniorforsker i NINA.

Det er imidlertid fortsatt slik at nesten 60 prosent av befolkningen som sier at de enten «liker» eller «liker godt» at det finnes ulv i Norge.

Ulv i nabolaget?

På spørsmål om de kan godta å ha rovdyr i nærheten, er det noe færre som svarer positivt. Men rundt halvparten svarer likevel at de «kanskje» eller «absolutt» kan leve med ulv i nærheten.

For bjørn er det omtrent det samme, mens både gaupe og jerv er mer populære naboer. Her er det ingen statistisk sikre endringer fra 2010.

Bosted betyr mye

Det er en klar sammenheng mellom størrelsen på stedet der man bor, og holdningen til ulv. De som bor i Oslo er mest positive, mens skepsis er mest utbredt blant de som bor mest grisgrendt. Men også i den siste gruppa er det rundt 50 prosent som liker at det finnes ulv i Norge.

– I Oslo er dette tallet 73 prosent. Omvendt er det 27 prosent på de minste stedene som sier at de ikke liker at det er ulv i Norge, mens det er 19 prosent i Oslo. Her er det ingen statistisk sikre forandringer fra 2010 til 2017, kommenterer Olve Krange.

Hva betyr det å ha ulv i nærheten?

Med utgangspunkt i tallene fra 2017, er det gjennomført en analyse for å undersøke hvordan bostedets størrelse (urban-rural) virker sammen med det å ha ulv i nærheten. Er det for eksempel slik at de som bor på bygda og dessuten mener at de har ulv i nærheten, er ekstra skeptiske til ulven?

– Svaret på dette spørsmålet er et klart «nei». Det er det å bo på bygda i seg selv som påvirker holdningene, ikke det å ha ulv i nærheten. Her må det understrekes at undersøkelsen ikke fanger opp eventuelle personlige erfaringer med ulv, bare om folk mener at de har ulv i nærheten eller ikke. Vi kan heller ikke si noe om helt lokale forhold, forklarer Skogen

Bryr seg ikke om opprinnelse

Spørsmålet om hvor ulven kommer fra og om den kan være oppblandet med hund, har vært sentralt i den norske ulvedebatten. Men er dette viktig for folks oppfatning av Norges forpliktelser til å ta vare på ulven? NINA-forskerne ser da at 67 prosent svarer «spiller ingen rolle» på spørsmål om det bør få konsekvenser for forvaltningen at ulven har finsk-russiske gener. 47 prosent svarer «spiller ingen rolle» på spørsmålet om konsekvensene av blanding med hund.

– Sakene som av noen politikere og organisasjoner tillegges så stor vekt, avvises med andre ord som uviktige av folk flest, avslutter Skogen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...