Nea Radio

Leserinnlegg:

- I mange norske kommuner er det et tapsprosjekt å bygge bolig, byggekostnadene er langt over takst.

Senterpartiets, Heidi Greni, ønsker å sette søkelyset på boligbygginga i utkantstrøk i dette leserinnlegget.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sett fart på boligbygginga i hele landet

I mange norske kommuner er det et tapsprosjekt å bygge bolig, byggekostnadene er langt over takst. Er man likevel villig til å ta risikoen får folk ikke lån i banken. Norge trenger en politikk som sørger for at folk kan bo i hele landet.

Huset med stor hage et stykke fra nærmeste nabo, eller den om å flytte heim til stedet du kommer fra, blir for mange fjern i møte med bankenes utlånsregler, statens regler om å fortette langs kollektivknutepunkt og den økonomiske risikoen ved å bygge ny bolig man ikke kan få solgt uten å tape penger.

Norge er tjent med at det bor folk i hele landet, derfor vil Senterpartiet sørge for at staten ikke legger hindringer, men tilrettelegger for boligbygging også i utkantstrøk.

Kravet om ikke å låne ut mer enn 85 prosent av boligens markedsverdi gjør at summen man må ha i egenkapital blir uoverkommelig for mange. Folk får ikke lån i banken fordi huset synker i verdi når boligen er ferdig bygget.

Husbankens rolle har blitt svekket de senere år, fram til årtusenskiftet var om lag halvparten av boligbyggingen i Norge finansiert med bidrag fra Husbanken. De siste 20 årene har Husbanken gitt lån til 15–20 prosent av alle nybygde boliger i Norge. I 2019 ble kun tre prosent av grunnlånet fra Husbanken brukt i kommuner på sentralitet 5 og 6, altså i de minste kommunene. Når folk hverken får lån i ordinære banker eller Husbanken er det ikke rart boligbyggingen i distriktene stopper opp!

Tilgang på bolig er til hinder for folk som ønsker å flytte til en distriktskommune. I flere kommuner opplever næringslivet at boligmangel er til hinder for rekruttering.

Statlige planretningslinjer er til hinder for å bygge der man ønsker i kommunen. Skal folk flytte fra byggefeltene i byene vil de ofte ha bedre plass og lenger avstand til naboen, ikke flytte til leilighetsbygg eller trange rekkehus ved et knutepunkt i en distriktskommune. Da blir folk heller boende i byen. Eksemplene på kommuner som ønsker å tilrettelegge for boligbygging i hele kommunen men som stanses av de statlige planretningslinjene og fylkesmannen er mange. Senterpartiet foreslo derfor i vår å endre retningslinjene slik at det skal legges til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling. Vi må unngå at distriktskommuner i folketunge regioner tvinges til å sentralisere boligbygginga internt i kommunen. Forslagene fikk bare støtte fra ett annet parti. Stortingets oppslutning om det lokale selvstyret er skremmende liten i disse sakene, vil man ha en annen retning må man stemme på Senterpartiet.

For å få bukt med utfordringene, og for å sørge for at folk, næringsliv og kommunene kan få bygget boliger der de ønsker, må vi ha en politikk som sørger for at folk kan bo i hele landet. Senterpartiet mener Norge trenger en aktiv Husbank, fleksibilitet i utlånsreglene, mer fleksible statlige reguleringer og gode lokale initiativer. Senterpartiet heier på initiativ som Senja-modellen, hvor både Husbankens rolle, og andre økonomiske insentiver til nyboligbygging og rehabilitering settes på dagsorden. Får vi byttet ut dagens høyreregjering skal vi sette fart på boligbygging i hele landet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nea Radio bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...