Nea Radio

Nea Radio

Naturkveld på Storstuggu

Inviterer: Lokal reindrift og vern av regnskog vil stå i fokus når Naturvernforbundet i Rørosregionen inviterer til ny Naturkveld på Storstuggu 15. februar. Foto: Bente Haarsatd

Naturvernforbundet i Rørosregionen inviterer til ny Naturkveld på Storstuggu der tema er reindrift og regnskog.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Lokal reindrift og vern av regnskog vil stå i fokus når Naturvernforbundet i Rørosregionen inviterer til ny Naturkveld på Storstuggu. Det jobbes fortsatt med enkelte detaljer i det omfattende programmet, men leder Roald Evensen kan opplyse at den kjente visegruppa Bjelleklang kommer til Naturkvelden, skriver naturvernlaget i en pressemelding . Gruppa er tre ganger nominert til Spellemannsprisen. Kveldens programleder er rørosingen Snorre Tønset.

Fra NRK til regnskog

Snorre Tønset forlot for ett år siden NRK etter 32 år for å redde regnskogen. Hans nye arbeidsplass er i Klima og miljødepartementet som kommunikasjonsrådgiver for den norske klima- og regnskogsatsingen. Det er et felt han har jobbet mye med som journalist. Nå kommer Snorre tilbake til hjemlige trakter som programleder på Naturkvelden i regi av Naturvernforbundet i Rørosregionen.

Snorre ville heller være kommunikasjonsrådgiver enn å sitte i redaksjonen og være en tilrettelegger. Prosjektene han jobber med handler om at Norge gir land med mye regnskog penger for ikke å hugge den ned. Jobben hans går ut på å formidle hva dette innebærer, hva pengene går til og utfordringene ved det. Det var viktig for Tønset når han først skulle skifte side, at han kan stå for innholdet og intensjonen i prosjektet. Med Snorre Tønset som guide vil bli ledet inn i regnskogens hemmeligheter og hva utryddelse av stadig med regnskog vil bety for klimaet på koden.

Programleder:Kveldens programleder er rørosingen Snorre Tønset som etter 34 år i NRK gikk over til informasjonsstilling i Klima- og miljødepartementet med hovedansvar for regnskogprosjektene. Foto: Naturvernforbundet

Bjelleklang over Rørosvidda

Vokalgruppe Bjelleklang fra Lørenskog vil stå for musikken og showet under Naturkvelden. Gruppen kombinerer sanger framført i ren a cappella-stil, og ofte akkompagnert av blant annet gitar eller mer utradisjonelle instrumenter som stekepanne og nattpotte. Repertoaret består av egne sanger og norskspråklige versjoner av kjente sanger fra andre artister, ofte med humoristiske tekster. De ble kjent på begynnelsen av 1990-tallet med sanger som «Hyttetur» og «For meg sjøl ei stønn». Gruppas singel «Gud! hvor du er deilig» har solgt i 40 000. Ei vise som de ble nominert til Spellemannsprisen for. For øvrig dere tredje nominasjon til Spellemannsprisen. Gruppa er en garantist for topp stemning under arrangementet på Storstuggu.

Båatsoe.

«Båatsoe – Sørsamisk reindrift», blir en fortelling i ord og bilder fra noen av de mange ulike reindriftsområdene i Midt-Norge. Forteller og fotograf er journalist Bente Haarstad fra Selbu som har fulgt den sørsamiske reindriften som fotograf i mer enn 15 år.

Historien er knyttet til det nasjonale samiske 100-årsjubileet Tråante 2017, og hennes tilsvarende utstilling som har vært vist ved Trondhjems Kunstforening, Neadalen Kunstforening/705 Senteret i Tydal og på Rørosmuseet. Utstillingen var støttet av Stiftelsen Fritt Ord og Sametinget.

Bente Haarstad har fulgt den sørsamiske reindriften som fotograf i over 15 år. Til tross for at samene er Europas eneste minoritet med urfolksstatus, får de relativt lite oppmerksomhet fra storsamfunnet. Den sørsamiske reindriften holder stort sett til i fjellområdene, og beiteområdene strekker seg fra Elgå i Hedmark i sør, og nordover til Saltfjellet i Nordland. Pluss i et tilsvarende område på svensk side av riksgrensen. Hovedtyngden av bildene i dette foredraget er fra reindriften i Trøndelag.

Historier

Det blir bilder og historier fra noen av de mektige forflytningene av reinflokkene som skjer vår og høst, fra og til sommer- og vinterbeiter og kalvingsland, samt bilder fra reinslaktingen.

Samene har vært brukere av naturen i tusenvis av år, og må ha forvaltet godt, siden mange områder nå er vernet. Mange av dagens nasjonalparker er formet av samisk aktivitet og kultur gjennom århundrer. De fleste av nasjonalparkene i det sørsamiske området er en del av samenes kulturlandskap, dvs. Femundsmarka, Gutulia, Skarvan og Roltdalen, Blåfjella-Skjækerfjella, Lierne, Børgefjell og Lomsdal-Visten nasjonalpark, og kjente verneområder som Trollheimen og Sylan. Vi lever altså i, og med, samisk kultur og landskap når vi besøker de midtnorske fjellområdene, og på Fosen går reinbeiteområdene nærmest ned til fjæresteinene.

Båatsoe er sørsamisk, og er et begrep for det å leve med rein, med alt hva det innebærer. Sørsamisk er et av verdens mest utrydningstruede språk, og det antas at det snakkes av bare noen få hundre personer.

Arrangørene i Naturvernlaget håper flest mulig av regionen sørsamer og reindriftsutøvere setter av kvelden for å oppleve Bentes fortelling i ord og bilder fra deres egen historie og hverdag.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...