Nea Radio

Nea Radio

Mye snø truer mange hyttetak

Foto: Tryg Forsikring

Store snømengder og mildvær har ført til svært tung og kompakt snø på mange hus- og hyttetak en rekke steder i Norge. Dersom taket skulle kollapse under vekta av den tunge snøen, kan det hende at eieren må punge ut selv.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

– Det er hytteeiers ansvar å sikre hytta, det inkluderer også å forebygge at tak eller konstruksjon blir skadet på grunn av snø. Ligger hytta i et område med mye snø, bør man ta en sjekk snarest og få fjernet snøen fra taket. Skulle hytta bli skadet eller kollapse på grunn av snø kan det bety uaktsomhet, noe som igjen kan bety avkortning ved en eventuell forsikringserstatning, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.

Over to meter snø

Flere steder i Nord-Norge er det langt mer snø enn normalt i februar. I Lyngen i Troms er det godt over to meter snø. Men også i Trøndelag og Sør-Norge er det snødybder rundt to meter en rekke steder.

– Værmeldingen for helgen og uken som kommer tyder heller ikke på at det vil bli mindre snø. Det blir mye vind og fokksnø i fjellet i Sør-Norge, og betydelig snøskredfare en rekke steder der det allerede ligger mye snø. En rekke fjelloverganger kommer trolig til å være stengt i perioder, eller åpnes for kolonnekjøring, sier han.

Så mye snø tåler tak

Mange vet ikke hvor mye snø taket deres tåler. SINTEF Byggforsk har sammen med Direktoratet for byggkvalitet laget noen regler.

For hus bygget mellom 1950 og 1979 tåler konstruksjonen vanligvis inntil 50 cm tørr, gammel snø eller 40 cm våt snø på taket. En kritisk snømengde for lette takkonstruksjoner er rundt 150 kilo per kvadratmeter. Tunge tak tåler gjerne noe mer.

For hus bygget etter 1980 er forholdet vesentlig endret da disse normalt sett tåler mye mer. En kritisk snømengde varierer her mellom 150 til 350 kilo per kvadratmeter. Tåler taket ditt f.eks. 250 kilo per kvadratmeter betyr det 80 cm tørr, gammel snø eller 60 cm våt snø.

For nyere hus med tak som kan tåle 350 kilo per kvadratmeter øker den kritiske mengden til 120 cm tørr, gammel snø eller 90 cm våt snø.

– Hver vinter kollapser flere bygninger i Norge på grunn av store snømengder som har lagt seg på taket, men de aller fleste boligeiere vet når det er i ferd med å bli altfor mye snø på taket, og griper inn før det blir kritisk. Det er også verdt å minne på at hvis situasjonen er slik at du ikke kan måke selv, er du likevel pålagt å finne andre som kan gjøre det for deg, sier han.

La det være litt snø igjen

Med mye snø på taket kan man kunne høre knirk og smell i konstruksjonen. I tillegg kan man oppleve at dører og vinduer går tregt. Dette er et tydelig tegn på stor belastning på taket.

– Når du måker taket, bør det gjøres slik at takflatene hele tiden har mest mulig jevn belastning. Ikke måk kun én side av huset først. Dette gir skjevbelastninger og er mer kritisk enn en jevnere fordelt belastning. La det i tillegg gjerne være igjen et tynt lag med snø på taket så skader du ikke taktekningen, sier Brandeggen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...