Veibom og poststedet ved Lillån på veien mot Norge. Vaktpost på stedet er Johan Orsen Wagenius fra Nålanåt, gården Ol Kalsa. Foto: Gård och Säterarkivet Funäsdalen

Minnene fra krigen lever fortsatt

Etter Hitlers okkupasjon av Norge 9. april 1940 forandret tilværelsen seg for folket i grensetraktene. Hvem var venn og hvem var fiende? Noen historier lever fortsatt videre.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 16.08.2018 kl 16:17

ANNONSE
Annonse

Mer enn 70 år etter krigen kommer det flere hundre tyske soldater tilbake til grensetraktene i forbindelse med øvelsen «Trident Juncture». Denne gang kommer soldatene i fredstid. Men minnene fra krigsåra lever fortsatt.

Mange rømte

Under krigen var det mange som rømte over grensa til Sverige. Norske og svenske grenseloser satte mye på spill for å hjelpe flyktninger trygt over grensa.

Svensker og tyskere snakker fortrolig ved grensebommen mellom Sverige og Norge i Fjällnäs. Sjette mann fra venstre er Ola Gerhardt Henriksson. Foto: Gård och Säterarkivet Funäsdalen

Gårdseieren Kristofer Sakstrøen på Hyddkroken på norsk side var en av dem, Konrad Nordstrøm fra Hede i Härjedalen en annen. Dette var ytterst hemmelige oppdrag og ikke noe som man snakket høyt om. Krigsåra var farget av kodeord og nattlige rømningsforsøk, ofte i ly av skodda.

Samene hjalp mange

Samene kunne gjennom Genevekonvensjonen og Grensetraktatene fra 1700-tallet ferdes fritt over grensefjellene. Dette ble utnyttet for å hjelpe mennesker på flukt.

Presten Bo Lundmark i Funäsdalen ble kjent med Brødrene Nils Otto og Arne Nordfjell fra Grøndalen da han kom som nomadeprest til området.

Presten Bo Lundmark ved de gamle bunkerne fra krigen som fortsatt finnes i Fornminnesparken i Funäsdalen. Fotograf: Marit Manfredsdotter.

Samarbeidet med lensmannen

– Disse to utførte en viktig jobb i krigsåra, og jeg fikk skrive ned deres historie. Og tollsjefen i Funäsdalen, Rickard Larsson, var en nøkkelperson for motstandsbevegelsen på svensk side. Han jobbet sammen med lensmannen i Funäsdalen som hadde sympatier med tyskerne. Dette var hverdagen den gangen, sier Bo Lundmark.

Påsken 1942, midt under brennende krig, kommer to menn til Härjedalen. Den ene er Willy Brandt, den andre Olle Jansson. Disse to kom senere å starte svens-norske pressebyrået som hadde til uppgift å stride realistiske nyheter i en tid der det meste å trykkefrihet ble motarbeidedet.

Hovedkvarter på Strandgården i Tänndalen

Til tross for at Sverige ikke deltok i krigen, ble hverdagen i stor grad preget av krigen også på svensk side. Strandgården i Tänndalen ble brukt som hovedkvarter for de svenske troppene som var sendt ut for å holde grenselinja.

Gerda Loo med men svenske soldater på trappa til Strandgården i Tänndalen. Foto: Gård och Säterarkivet Funäsdalen

Hyddkroken sentral plass under krigen

Eieren på gården Hyddkroken like ved grensa fylt jevnt år midt under krigen. På kalaset kom det folk fra Grøndalen. Folk i militæret på svensk side var også venner av familien, og de tok seg til også fødselsdagsfesten. Midt i dansen i de små timer kommer en tysk patrulje inn på gårdstunet.

– En av de fire gjestene ble stappet ned under skinnfeller i senga, mens noen andre måtte fly ut gjennom vinduene. Gjennom skodda lyktes de å rømme helskinnet fra tyskerne, sier Bo Lundmark.

Fullt med militære kjøretøy i Larssonbacken Funäsdalen. Året er 1939. Foto: Gård och Säterarkivet Funäsdalen

Ønsket å bli begravd i Brekken

– Kristofer Sakstrøen var en mann som tok store sjanser i krigsåra. Han kom opprinnelig fra Härjedalen, men bosatte seg i Brekken. Han fikk kjenne på konsekvensene av det han gjorde. Han ble fraktet til avhør i Akershus der han ble utsatt for hard behandling, forteller Lundmark videre.

Presten Bo Lundmark har skrevet ned historier fra krigens dager fra grenseområdene ved Grøndalen der familiene Nordfjell og Middagsfjäll spilte en viktig rolle under krigen. Foto: Marit Manfredsdotter

– «Dere kan skyte meg, men send kroppen til Brekken for der skal jeg begraves», skal han ha sagt. Det var mange som ga seg hen i disse åra. Hvor mange som ble reddet over over grensa vet bare Vårherre, avslutter Bo Lundmark.

Matkø utefor skolen i Ljusnedal 1941. Foto: Gård och Säterarkivet Funäsdalen

Felttelefoni på gården Olen i Funäsdalen. Den lille mannen med telefon er Per-Bertil Berntsson, sønn på gården. Foto: Gård och Säterarkivet Funäsdalen

Poststedet ved «Backafall». Hytte med sponfylte vegger. Denna hytta sto i Tänndalen ovenfor Jonas Jonasson like ved veien. Etter krigen ble hyttene solgt, og denne hytta ble senere kjøpt av personalet ved Konsum som hytte der de hadde fest om helgene. Foto: Gård och Säterarkivet Funäsdalen

Kokevogn som ble brukt under krigen. Foto: Gård och Säterarkivet Funäsdalen

En avdeling soldater med som holdt til ved grensa mot Norge i 1944. Foto: Gård och Säterarkivet Funäsdalen

Vedhogging var en vanlig sysselsetting under krigen. Fra venstre Per Tagg Hållan, Hilding Olsson og Johan Ljungberg som bodde vid taubanen på Funäsberget. Foto: Gård och Säterarkivet Funäsdalen

Nøkkelord

Siste nytt i Kultur Vis flere

Kåret til beste stand under Rørosmartnan

Kåret til beste stand under Rørosmartnan

Juryen har kåret to vinnere av beste stand under martnan. En i gata og en i martnashallen.

Martnaskrus med hyllest til rørospolsen

Martnaskrus med hyllest til rørospolsen

Potteriet Røros har laget 700 krus til Rørosmartnan.

Tolker The Boss i Kimen

Tolker The Boss i Kimen

Namsos Allstar

Namsos Allstar ha tatt et dypdykk i materialet til Bruce Springsteen. Nå tar de med seg resultatet til Kimen kulturhus.

Poppet opp i Kimen

Poppet opp i Kimen

Vebjørn og Aune Sand inntar kulturhuset

Vebjørn Sand holder malerkurs for barn i alle aldre i Kimen Kulturhus denne uka. I tillegg er det pop-up utstilling og foredrag der broren Aune også deltar. Hør intervjuet med Norges kanskje mest eksotiske tvillingpar her.

Gjenopplev stemningen fra åpningen av Rørosmartnan

Bilder og video

Gjenopplev stemningen fra åpningen av Rørosmartnan

Klokken 12 tirsdag ble den 166. Rørosmartnan åpnet på Malmplassen.

UKM i Holtålen

UKM i Holtålen

Feiende flott arrangement, men hvor er guttene og hvor er bandene?

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE