Nea Radio

Nea Radio

Mindre ekstremvær ga færre strømbrudd

EKSTREMVÆR: Strømforsyningen i Norge er svært pålitelig. I fjor var det enda færre strømbrudd enn normalt. Foto: Statnett

Det var færre feil i strømnettet enn vanlig i fjor. Få høst- og vinterstormer og mindre lynaktivitet enn normalt er hovedårsaken.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Totalt ble det registrert 248 driftsforstyrrelser i sentral- og regionalnettet som førte til strømbrudd i fjor. Det er lavere enn tidligere år, viser Statnetts årlige rapport over feil i strømnettet.

– Færre høst- og vinterstormer og uvanlig lav lynaktivitet er hovedårsakene til nedgangen i antall strømbrudd, sier Jan-Arthur Saupstad i avdelingen for feilanalyse i Statnett.

I 2016 var det vinden som var den hyppigste enkeltårsaken til driftsforstyrrelser i strømnettet. Det er helt vanlig.

– I sterk vind begynner strømførende liner å bevege seg. Hvis to liner kommer nær eller borti hverandre, vil det skje en kortslutning. Slike feil er gjerne forbigående og retter seg ofte opp av seg selv, sier Saupstad.

I kraftig storm kan det skje mer dramatiske ting, som at en mast velter eller knekker. Slike feil tar det lenger tid å reparere.

– I områder uten alternative forsyningsveier kan det føre til langvarige strømbrudd. Det gjelder stort sett i det lokale distribusjonsnettet, altså det nettet som er nærmest deg som kunde, sier Saupstad.

Kun hver tolvte driftsforstyrrelse i sentralnettet fører til strømbrudd, mens annenhver driftsforstyrrelse i regionalnettet fører til strømbrudd. Dette skyldes at mange av hendelsene retter seg opp selv før folk merker dem, eller at strømmen føres via andre strømledninger.

Færre lynnedslag

Lyn er en annen viktig årsak til strømbrudd, spesielt i sommermånedene. Men i 2016 var det mindre tordenvær enn vanlig.

– Vi hadde en nedgang i antall strømbrudd som følge av tordenvær for hele fjoråret, sammenlignet med gjennomsnittet for de siste åtte årene, sier Saupstad.

Han forklarer at lyn som slår ned i eller i nærheten av elektriske anlegg, fører til tøffe spenningspåkjenninger på anleggene.

– Det gir ofte forbigående kortslutninger. En sjelden gang fører det til at en komponent går i stykker, og det gir gjerne lengre strømbrudd, sier Saupstad.

Den vanligste årsaken til strømbrudd her til lands er omgivelser som påvirker anleggene. Det vil for eksempel si vind, snø, is, tordenvær og trær som faller over strømledningene. Også dyr og fugler kan utfordre strømforsyningen på lavere nettnivå.

Fornyer nettet

Statnett har ansvar for sentralnettet, som er hovedveiene i det norske strømnettet. Det er sjelden du som forbruker merker noe til driftsforstyrrelser her.

– Det norske strømnettet har en leveringspålitelighet på 99,99 prosent i et normalår. Sentralnettet er bygd opp slik at det skal finnes alternative forsyningsveier hvis det oppstår en feil, sier Saupstad.

Statnett er godt i gang med å fornye sentralnettet, som skal gjøre strømforsyningen enda tryggere. De neste fem årene skal Statnett investere 35-45 milliarder kroner.

– Flere store anlegg er ferdigbygd og satt i drift nå før høst- og vinterstormene kommer. Det gjelder anlegg over Oslofjorden, samt i Midt-Norge og Nord-Norge. Det gjør oss bedre rustet til uværet som venter oss i månedene som kommer, sier Jan-Arthur Saupstad i Statnett.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...