Nea Radio

Nea Radio

- Lite imponerende om skadefelling

Bjørn skutt i Selbu i 2018. (Arkivfoto) Foto: Marit Kjøsnes Renå

- Belastninga kan bli så stor at ein kjem i situasjonar der det går ut over dyrevelferda med omsyn til bjørnen, svarer miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) på spørsmål om hvorfor det ikke er tillatt å bruke løshund i uttak av skadebjørn. Selbuordføreren rister på hodet.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

- Lite imponerende, men slett ikke overraskende, svarer ordfører Ole Morten Balstad (Ap) når han leser svaret på et skriftlig spørsmål stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø (Ap/Trøndelag) har stilt.

I Norge er det ikke lov å slippe "løs, på drevet halsende hund" når et skadefellingslag leter etter en bjørn de har fått beskjed om å ta ut.

- Bjørnen kan bli stresset, javel, men målet er vel uttak av et skadedyr det er gjort vedtak på at en skal ta ut ? spør ordfører Balstad.

Hør intervju med ordfører Ole Morten Balstad i Selbu

Her er spørsmålet

Kirsti Leirtrø (A): Hvorfor ønsker ikke Klima- og Miljøverndepartementet å tillate løs, på drevet halsende hund i forbindelse med skadefelling av bjørn, og ser departementet at en lovhjemmel som tillater denne type hund i forbindelse med slike fellingsoppdrag ville ha gitt et mer effektivt uttak?

Kirsti Leirtrø. Foto: Per Magne Moan

Begrunnelse

På tross av at flere miljøvernministere har tatt til orde for et mer effektivt uttak av rovdyr i tilfeller der skadefelling er innvilget, sier Riksrevisjonen rapport som omhandler undersøkelse av rovviltforvaltningen, publisert sommeren 2019, at dette på langt nær er tilfelle. Det samme viser også rapporter som går på antall fellinger sett opp i mot antall gitte fellingsløyver,
I flere omganger er spørsmålet om bruk av løs, på drevet halsende hund i forbindelse med skadefelling av bjørn lansert, dette uten at det så langt er gitt tillatelse til dette. Denne type hund er tillatt på arter som blant annet ulv, gaupe, hare og rev, og er dokumentert effektivt på uttak av bjørn, blant annet i Sverige, der dette er denne type hund er tillatt i forbindelse med bjørnejakt.

Statsrådens svar

Sveinung Rotevatn (V) : Eg vil innleiingsvis vise til at vi allereie i dagens regelverk har ei opning for at Miljødirektoratet i spesielle høve kan gi samtykke til bruk av laus, på drevet halsande hund på bjørn. Det er likevel berre unntaksvis dette blir vurdert som eit mogleg effektivt virkemiddel utan for store negative konsekvensar. Erfaringa frå dei forsøka som er gjort viser at laus, på drevet halsande hund ikkje gir nokon garanti for eit vellukka resultat.

Ei meir generell opning for bruk av laus, på drevet halsande hund ved felling av bjørn er grundig vurdert av regjeringa på bakgrunn av faglege råd frå Miljødirektoratet, resultat frå forsking på kva for effekt bruk av hund har på bjørnar og erfaringar frå forsøk med bruk av slike hundar. Det er fleire årsakar til at det ikkje vert opna for generell bruk av slike hundar ved skadefelling. For det fyrste skjer skadefelling i hovudsak om sommaren. Det er ei sårbar periode der alle viltartane ynglar og har små ungar. Av same grunn er det krav om å halde hund i band i den tida av året. Vidare er det om sommaren svært mange sau og tamrein på utmarksbeite i Noreg. Av erfaring veit vi at det både gjer det vanskeleg for laus hund å følgje spor etter rovvilt og at hundane kan gjere skade på beitedyr. Situasjonen om sommaren i Noreg kan difor heller ikkje samanliknast med lisensjakt om hausten i Sverige, der dei har ein langt større bjørnebestand og det ikkje er sau på utmarksbeite. I tillegg er det slik at bjørnen er eit rovdyr som evolusjonært ikkje er tilpassa langvarig jaging frå laus, på drevet halsande hund. Det inneber at belastninga kan bli så stor at ein kjem i situasjonar der det går ut over dyrevelferda med omsyn til bjørnen.

I fjor utarbeidde mellom anna Statens naturoppsyn og erfarne kommunale fellingsleiarar ein rettleiar for gjennomføring av fellingsoppdrag. Dette for å profesjonalisere og auke effektiviteten ved skadefellingsoppdrag. Den beste kunnskapen vi har, basert på mange år med erfaring frå slike oppdrag, er samanstilt i rettleiinga. Eg vil òg understreke at rettleiinga er eit dynamisk dokument som fortløpande vil bli oppdatert og vidareutvikla basert på nye erfaringar. Eg føreset at alle kommunale fellingslag i tida framover legg stor vekt på rettleiinga ved gjennomføring av fellingsoppdrag.

Sveinung Rotevatn (V) Foto: Jo Straube / Venstre

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...