Nea Radio

Nea Radio

Lettere å felle ulv utenfor ulvesonen?

Regjeringa vil gjøre det lettere å felle ulv utenfor ulvesonen Foto: Colorbox

En ny tiltakspakke vil gjøre det lettere å felle ulv utenfor ulvesonen.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Regjeringen varslet torsdag en ny tiltakspakke som vil gjøre det enklere og raskere å felle ulv som befinner seg i beiteprioriterte områder. Tiltakene vil tre i kraft så raskt som praktisk mulig, heter det i ei pressemelding fra Klima- og miljødepartementet.

Tiltakene er:

Varslingsplikt mellom fylker

Det innføres nå en varslingsplikt mellom fylker ved observasjon av ulv utenfor ulvesonen. Varslingsplikten pålegges både SNO og Fylkesmannen, som varsler tilsvarende nivå i nabofylker. Andre relevante organisasjoner, som bondelag o.l. skal nå varsles direkte av fylkesmannen.

Økte døgnsatser for fellingslag

Regjeringen har økt godtgjøringen til deltakere i kommunale skadefellingslag fra 1400 til 1600 kroner per døgn. Samtidig dobler nå regjeringen beløpet til utgifter som skadefellingslagene kan få dekket, fra 15 000 til 30 000 kroner.

Utvidede fellingsperioder

Ved dokumentert ulveskade i beiteprioritert område kan det nå gis fellingstillatelse for et geografisk avgrenset område på inntil to uker om gangen der det er relevant. Vanligvis fornyes fellingstillatelser ca. hver tredje eller fjerde dag fordi streifdyr ofte vandrer videre. Fylkesmannen skal også sikre så kort behandlingstid som mulig.

Løs på drevet halsende hund

Myndigheten for å gi tillatelse til at kommunale fellingslag kan bruke løs, på drevet halsende hund ved skadefelling på ulv, delegeres fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen. Dette gjør at utsteder av skadefellingstillatelsen også kan godkjenne bruk av hund i jakten. Samtidig kan både kommunale fellingslag og Statens naturoppsyn bruke slike hundetyper fra dag én ved skadefelling av ulv, dersom myndigheten mener dette er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå uttak. Det er et vilkår er at beitelagene i det aktuelle skadefellingsområdet er enig i at hunden kan brukes. For å systematisere erfaring med bruk av slik hund, vil det også være et vilkår om rapportering til Miljødirektoratet om bruk og effekt senest en måned etter at en slik hund er brukt ved skadefelling. Dersom de kommunale skadefellingslagene ønsker det, vil Statens naturoppsyn strekke seg langt i å bistå ved skadefellingsforsøk. Videre har disse hundene hittil blitt hentet fra Sverige, men regjeringen vil nå ta initiativ til opplæring av denne typen hund også i Norge.

Undersøkelse av ulvens genetiske opphav i gang

I fase en av dette arbeidet vil tre uavhengige amerikanske forskere fra bl.a. Harvard gjennomføre en gjennomgang av eksisterende studier og kunnskap om den norske ulvens genetikk. Fase to vil i all hovedsak bestå av omfattende nye analyser av DNA-materiale av ulv som er samlet inn. Med ny teknologi vil man så undersøke hvor ulven i Skandinavia kommer fra, og også undersøke om det er innblanding av hund i arvematerialet. Resultatet av fase 1 kommer i september, og fase 2 vil starte umiddelbart etter dette, skriver departementet i ei pressemelding.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...