Nea Radio

Nea Radio

Reindriftsnæringa:

Støtte fra regjeringen

Krisehjelp: Reindriftsnæringa får 20 millioner ekstra i krisehjelp. Foto: Mika Josefine B. Hætta

Gir 20 millioner kroner ekstra til kriseberedskap.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Reindriftsnæringen har hatt store utfordringer denne vinteren. Store deler av reindriften – 75 prosentav alle rein i Norge – er rammet av beitekrise. Regjeringen har hele tiden vært i tett kontakt med næringen og aktørene, og har i denne ekstraordinære situasjonen gitt 20 millioner kroner ekstra til kriseberedskap.

Årsaken til beitekrisen er mye snø og islagte beiter som gjør at reinen ikke får tilgang på tilstrekkelig mat gjennom naturlig beite. I Troms og Finnmark og Nordland ble det i løpet av februar erklært beitekrise. I Trøndelag har det også vært krevende forhold med store snømengder.

Utviklingen har forverret seg gjennom vinteren, med stadig mindre tilgang på mat for reinen. De siste rapportene viser at krisen kan vare frem til mai.

Som statsråder med ansvar for reindrift-, same- og distriktspolitikk, har vi fulgt situasjonen nøye. Vi har sett at beitekrisen er en krise næringen selv ikke har mulighet til å håndtere alene. Utfordringene ble forverret i en periode grunnet koronakrisen, som har gjort situasjonen ekstra vanskelig. Vi har hatt god og konstruktiv dialog med NRL, enkeltaktører, Landbruksdirektoratet, Fylkesmannen, Sametinget og lokalsamfunn hele veien. Det setter vi stor pris på, og alle disse har bidratt positivt til håndteringen av krisen.

Regjeringen med ekstrabevilgning

Totalt er det satt av 40 millioner kroner over reindriftsavtalen for å håndtere beitekrisen denne vinteren og våren.

Under forhandlingene om ny reindriftsavtale i februar ble avtalepartene enige om å bruke 10 millionerekstra på å styrke kriseberedskapsfondet. Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet har behandlet søknader om støtte fra reinbeitedistriktene fortløpende. Da påsken satte inn hadde alle som fikk innvilget sine søknader fått utbetalt midlene.

Mot slutten av mars fikk vi rapporter om at midlene i kriseberedskapsfondet ikke var tilstrekkelig for å komme gjennom krisen. Vi fikk også rapporter om at beitesituasjonen trolig ikke kom til å bedre seg før i mai måned. Det var derfor behov for mer midler.

Samme dag som regjeringens forslag om å øke kriseberedskapmidlene med 20 mill. kroner ble vedtatt i Stortinget, startet utflygingen av fôr til reinflokker som befant seg langt fra vei.

Reineierne er heltene på vidda

Vår oppgave er å bistå reineierne i å komme gjennom beitekrisen, men det er reineierne som gjør jobben med å sikre at egne dyr har det så bra som mulig. Denne krisen har vist at reineierens handlingsrom har vært begrenset. Det har handlet om å få brakt ut fôr, samtidig som man har jobbet iherdig for å holde flokken samlet. Den innsatsen som reineierne her har gjort har uttrykkelig vist at reineierne er heltene på vidda.

Videre håndtering av krisen

Utover at det nå transporteres ut fôr under vårflyttingen, er det lagt opp til at reinbeitedistriktene fortsatt kan søke om støtte til kjøp av fôr. Vi vil følge utviklingen nøye, og løpende vurdere ytterligere tiltak slik at vi klarer å håndtere og komme gjennom denne beitekrisen.

Landbruks- og matdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
TEMA
Reindrift

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...