Nea Radio

Rusreformen:

- Senterpartiet sprer usannheter om rusreformen

Arve Høiby i Selbu og Trøndelag Venstre. Foto: Stian Elverum/Nea Radio

- Flere tiår med feilslått ruspolitikk har smertefullt lært oss at straff ikke fungerer. Likevel tar Bøhler til orde for å tviholde på den gamle, fordomsfulle doktrinen om at mennesker skal straffes for å ruse seg. Bøhlers rusdoktrine har blitt prøvd ut en god stund. Den funker ikke, skriver Arve Høiby i dette leserinnlegget.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 03.03.2021 kl 10:31

Hvert eneste år dør nesten 300 nordmenn av overdoser. De dør som kriminelle - utstøtte og marginalisert av samfunnet.

Rusreformen handler om å gå fra straff til hjelp. Den representerer et historisk skifte i måten vi behandler rusproblemer på.

Om Senterpartiet vil være med på dette, må de faktisk stille seg bak reformen og slutte å skrive misvisende debattinnlegg og intervju om den i landets aviser.

Har Bøhler egentlig lest regjeringens forslag til ny rusreform? Det virker i alle fall ikke slik ut fra intervjuet hans. Om han har lest det, har han åpenbart ikke forstått det.

I stedet for å ta utgangspunkt i regjeringens forslag plukker Bøhler deler av forskjellige høringsuttalelser slik at de passer inn i hans begrensede narrativ. En slik selektiv historiefortelling er langt under det nivået vi kan forvente fra en stortingsrepresentant. Faktum er at regjeringen baserer rusreformen på forskning, erfaringer fra andre land og høringsinnspill som er kommet inn.

Bøhler uttrykker bekymring for økt rusbruk som følge av avkriminalisering. Det finnes ikke noe belegg for at rusbruk vil øke dersom vi fjerner straffene. Straff får ikke ned narkotikabruken i samfunnet. Tvert imot, så kan straff av og til gjøre vondt verre.

Straff kan gjøre det vanskeligere for de med rusproblem å oppsøke hjelp.

Straff kan gjøre det vanskeligere for pårørende å avdekke rusproblem.

Straff bidrar til stigmatisering, marginalisering og utstøting av en allerede sårbar og utsatt gruppe.

Andre land som har gjort liknende endringer har sett at overdosedødsfallene går ned, uten at rusbruken øker. Det handler om at man satser på forebygging og helsehjelp i stedet for å bruke ressursene til politiet på å jage etter brukere.

Det grenser til det parodiske når Bøhler i innlegget sitt forklarer «terskelverdier» på en «veldig enkel» måte: ifølge Bøhler skal vi tillate ungdom å ha på seg 50 brukerdoser med hasj.

Bøhler unngår å nevne at terskelverdiene eksisterer for at rusavhengige skal slippe å måtte oppsøke rusmiljøet jevnlig. Dersom noen bærer et antall brukerdoser som det er opplagt at ikke er til eget bruk, så unngår de ikke straff – selv hvis det er innenfor terskelverdiene.

Bøhler hevder at rusreformen vil være en «gavepakke til gjengene». Men med rusreformen vil det fortsatt være et forbud mot narkotika. Politiet gis makt til å håndheve forbudet. De vil fremdeles ha hjemmel til å avdekke narkotikabruk.

Det skal sant sies at rusreformen vil fjerne enkelte av fullmaktene til politiet. Vi fjerner muligheten til svært inngripende virkemidler, som ransaking av bolig og kroppsvisitasjon av rusavhengige. Dette handler både om at det ofte kan være til stor påkjenning for den enkelte, og at slike ransakelser rammer skeivt.

Vi vet at mange som utvikler rusproblemer sliter med psykiske vansker og lidelser. Enkelte har opplevd vold, overgrep og omsorgssvikt. I flere studier er det blitt funnet omfattende forekomst av samtidig traume- og rusproblematikk. Å bli sperret inne, kledd naken eller tatt blodprøver av med makt, kan vekke de vonde barndomsminnene til live igjen.

Med rusreformen skal politiet gå mer skånsomt frem i møte med brukere. Dette er viktig, også av hensyn til behandlingen vi ønsker å tilby de som har rusproblemer. Risikoutsatt ungdom kan ha en negativ reaksjon på å møte politiet i forbindelse med rusbruk.

Slik skyver samfunnet vekk de vi helst ønsker å hjelpe.

Jeg er sikker på at politiet kan fortsette å utøve sine oppgaver og etterforske narkotikakriminalitet uten strenge reaksjoner og inngripende ransakelsesmetoder mot de som bruker rusmidler. Bøhler bør rett og slett ha mer tillit til påtalemyndigheten.

Det første overdosedødsfallet i Norge ble registrert i 1976. Nå dør nesten 300 nordmenn av overdoser, hvert eneste år.

Venstre har jobbet for en mer human ruspolitikk i flere tiår. På tidlig 2000-tall tok vi, som eneste politiske parti, til orde for å slutte å straffe rusavhengige. Den gangen ble vi avfeid og latterliggjort. Nå er de fleste enige med oss, og vi har en rapport fra et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som støtter synet vårt.

Bøhler tar til orde for en rusdoktrine som vi har prøvd før. Alt for lenge, faktisk. Nå er det på tide med en ny kurs, fri fra moralisme og synsing.

Vi må rett og slett lytte til kunnskap fremfor dårlig funderte prinsipper.

Det virker det dessverre ikke som Bøhler og Senterpartiet er så interesserte i.

Arve Høiby, Lokallagsleder i Selbu Venstre og styremedlem i Trøndelag Venstre.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...