Nea Radio

Nea Radio

Rusreformen

INGER GRANBY: - JA til redusert straff av de langtkomne rusavhengige og NEI til økte brukerdoser både for de langtkomne og de unge. Foto: Andreas Reitan

En rusreform som gir rett til langt større brukerdoser enn i dag samt store begrensninger i politiets reaksjon er et tilbakeskritt og ikke et framskritt for rusfeltet, skriver Inger Granby i denne kronikken.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Kronikk av Inger Granby:

I dag er jeg pensjonist. Utdannet sosionom med hovedfag og et langt yrkesaktivt liv innen rusomsorgen. Forebygging, behandling og ettervern. Jeg har sittet i regjeringsoppnevnte utvalg og deltatt aktivt i den ruspolitiske debatten i over 30 år. Jeg har nå, som mange ganger tidligere, sett fram til Rusreformutvalgets innstilling. Men jeg ble dessverre ikke imponert. På nytt blir det sammensatte rusproblem møtt med enkle løsninger.

At straff alene har liten effekt på langtkomne rusavhengige har vært en anerkjent sannhet lenge og ikke noen nyhet. På tross av det har jeg flere ganger erfart, at pågripelse som ble fulgt opp av et tett og gjensidig forpliktende samarbeid mellom politi og hjelpeapperat har gitt positivt resultat. Et oppfølgingsarbeid som krever langt mere menneskelig og økonomiske ressurser enn det som er tilgjengelig.
Når det gjelder straff er det viktig å skille mellom tunge rusavhengige og ungdom som eksperimenterer med rus.

Rusreformutvalget har slik Politikontaktene i Værnesregionen gjør rede for i Selbyggen 6. mars, foreslått «å avkriminalisere alle typer narkotiske stoffer til eget bruk. Dette skal gjelde for alle, for ungdommer, rekreasjonsbrukere og den tunge misbrukeren. Det snakkes om alle typer narkotiske stoffer, som cannabis, kokain, heroin med mere. Der foreslåes for eksempel at 15 gram cannabis, som utgjør en god del brukerdoser, skal defineres å være til «eget bruk» og derfor avkriminaliseres. Dersom du blir mistenkt for å bruke narkotika har ikke politiet lenger de samme mulighetene til å ransake, fordi det ikke lenger er straffbart å bære egne brukerdoser og vil med det miste muligheten til å avdekke større saker».

Dette mener jeg, i likhet med Politikontaktene i Værnesregionen, er feil politikk. Å avkriminalisere alle typer narkotiske stoffer til eget bruk og øket den lovlige brukerdosen langt ut over dagens nivå, kan jeg ikke se som annet enn et steg på veien mot full legalisering.
Forslaget om grenseverdier for oppbevaring/eget bruk er satt til 15 gram cannabis og 5 gram heroin, amfetamin, kokain, pluss, pluss, er brukerdoser som i like stor grad stimulerer til salg/omsetting som forebygging av overdosedødsfall. Langtkomne rusavhengige trenger bedre og mere individuelt tilrettelagt hjelp og ikke økt tilgang på rusmidler. De trenger hjelp til bolig, et meningsfylt innhold i hverdagen og hjelpere/omsorgspersoner som har tid til å være der når de trenger det. Dette er kjente behov for alle som har hatt et yrkesaktivt liv innenfor de forskjellige delene av rusomsorgen og ikke minst er det kjente behov for de rusavhengige og deres pårørende. Behov som er uttrykt mange ganger og i mange sammenhenger uten å bli tilstrekkelig hørt.

De unge som eksperimenterer med rusmidler, trenger både den grensesettingen som politiet representerer, veiledning og hjelp. I mitt yrkesaktive liv har jeg møtt utallige unge i risikogruppen, og jeg tør påstå at bare et lite utvalg av dem ville dra nytte av en uforpliktende samtale med en rådgivingsgruppe. En rådgivingsgruppe kommuner med presset økonomi skal pålegges å opprette, uten friske midler. Skal fokus flyttes fra straff til hjelp, må det følge nødvendige penger med til omstillingen.

Mitt forslag er JA til redusert straff av de langtkomne rusavhengige og NEI til økte brukerdoser både for de langtkomne og de unge.

En rusreform som gir rett til langt større brukerdoser enn i dag, pluss store begrensninger i politiets reaksjon, er et tilbakeskritt og ikke et framskritt for rusfeltet. Et framskritt trenger en stor tiltakspakke til styrking av forebygging, behandling, ettervern og styrking av samarbeidet mellom politiet og rusomsorgen. De rusavhengige har alltid sitter nederst ved boret. I dagens fokus på korona smitten blir dette godt synlig. Dagtilbud og sosiale møtesteder for de langtkomne stenges ned for å begrense smitten uten at det annonseres store tiltakspakker som skal bøte på de skadene dette har for en utsatt og sårbar gruppe.

Høringsfristen for den innstillingen som foreligger er satt til torsdag 2. april 2020. Jeg vil bruke den retten jeg har til å si min mening og oppfordrer flere til å gjøre det samme. Rus og rusproblematikk er noe som angår oss alle, både nå og i framtiden.

Inger Granby

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...