Nea Radio

Nea Radio

Menn blir diskriminerte i Norge:

Er det Nybrodahl som skriver ordfører Hoseth sine svar?

Diskriminering: Rikard Spets i Malvik FrP skriver i et debattinnlegg at menn blir systematisk diskriminert i Norge. Foto: Privat

– Nei, vi har ikke likestilling, skriver Rikard Spets i Malvik FrP i et tilsvar til Kristin Nybrodahls innlegg

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Jeg skal ikke komme med personkarakteristikker og henvise til Nybrodals alder og kjønn slik hun gjør med meg. Å bruke min alder, kjønn (og kjønnsorgan) som argumenter er ikke noe som tjener verken debatten eller 8. mars markeringen. Det er bedre om vi behandler hverandre ut fra de argumentene vi fremlegger, og ikke hvilken ”gruppe” vi tilhører – det er likestilling i mine øyne.

I sin interpellasjon fokuserte Nybrodahl, slik jeg forsto det, primært på den historiske stillingen til 8. mars, og som jeg skrev så kan det være gode, historiske, grunner til å markere denne datoen. Dersom det er dette som skal markeres. Men det var Hoseth, og ikke Nybrodahl, som hevdet at det var 84,2% likestilling i Norge og at vi lever i et diskriminerende samfunn. Da forstår jeg ikke hvorfor jeg er feig som ikke svarer henne på noe hun ikke har sagt. Det er bare merkelig. Eller er det slik at det var Nybrodahl som skrev ordfører Hoseths svar?

Det er ikke likegyldig hvorfor vi heiser flaggene. Vi flagger ikke den 17. mai fordi det er pølser, iskrem og vår i luften. Vi heiser flaggene for å feire Norges grunnlov og selvstendighet som nasjon. Den 8. mars heiser Malvik kommune flaggene for en løgn. Det er lik lønn for likt arbeid i Norge – kvinner er ikke diskriminerte på noen områder. At det er lavere lønn i offentlig sektor (som består av 70% kvinner) enn i privat sektor har ikke noe med likestilling å gjøre. Lik det eller ikke, men det handler om kvinner og menns frie valg og resultatene av dette. Om noen yrker får for dårlig lønn for sitt arbeid og burde prioriteres er en annen diskusjon. Til feministenes store irritasjon fortsetter menn og kvinner å velge forskjellige yrker på tross av over 40 år med kvoteringer og kjønnspoeng. Det ser vi også på skade- og dødsstatistikken. Menn har 30% større sjanse for å bli skadet på arbeidsplassen enn kvinner. Når det gjelder dødsfall er det nærmest utelukkende snakk om menn. Ja, tallene er så begredelige at SSB i siste oversikt ikke publiserte kjønn. Når det år etter år er tilnærmet 100% menn så gir rett og slett ingen mening. At AP nå ønsker å fjerne fokuset fra vedtaket er forståelig, men det endrer ikke begrunnelsen for at flaggene vaier i Malvik 8. mars: ”Vi lever i et diskriminerende samfunn.”

Arbeiderpartiet begynner å bli temmelig desperate i sin søken etter saker og vinklinger hvor de kan hevde at det ikke er likestilling i Norge. Siste tilskudd var APs nestleder, Hadia Tajik, som hevdet det var diskriminerende at det ble brukt flere mannlige enn kvinnelige dyr i medisinske dyreforsøk. En påstand som var tatt ut av løse luften, og som ble grundig tilbakevist av samtlige forskningsmiljøer i Norge. Realiteten var det motsatte. Men det sier egentlig mest om hvor langt ned AP nå må søke for å finne eksempler på diskriminering når de leter mellom beina til mus og rotter. Det er nesten parodisk.

Fremskrittspartiet mener at menn og kvinner skal likestilles, også når det gjelder forskning og behandling av sykdommer. Ingen kjønn skal ha forrang over det andre. Jeg noterer meg at Nybrodahl og Arbeiderpartiet synes det er flott at det forskes og arbeides mer med kvinnesykdommer enn på mannesykdommer. Men Nybrodahls forklaring er mildt sakt oppsiktsvekkende: Det er fordi kvinner har vært flinkere til å sette det på dagsorden. Snakk om dobbeltkommunikasjon. Når menn tjener mer enn kvinner, noe de ikke gjør, er det diskriminering, når forskning- og behandling av kvinners helse blir prioritert foran menns er det på grunn av kvinners kløkt og dyktighet. Nei, slik skal vi ikke ha det.

Fokus på heltidskultur er viktig. Det står et samlet formannskap og kommunestyre i Malvik bak. Samtidig vet Nybrodal godt gjennom gjentatte redegjørelser i Administrasjonsutvalget at det finnes mange kvinner som verken har behov for, eller ønske om å arbeide 100%. Den muligheten skal vi heller ikke ta fra dem.

Fokus på vold i nære relasjoner er viktig, og det skal vi sammen holde fokus på. Men er det virkelig slik at menn er overrepresenterte her? Vold kan både være fysisk og psykisk. Stikk i strid med hva mange tror er kvinner overrepresentert når det gjelder fysisk vold mot sine barn. Når det gjelder psykisk vold er kvinner dominerende. Tror du de 13 000 barnene i Norge som ikke får se sin far på grunn av mors samværssabotasje og deres fedre føler seg utsatt for psykisk vold? Ja, det gjør de! Det ser vi også på de psykiske problemene disse barna og fedrene deres sliter med i skole, arbeid og privatliv resten av livet – noe som ender i både mord og selvmord. Hele 9 av 10 skoleskyttere i USA kommer fra slike hjem. Dette får ingen konsekvenser da kvinners samværssabotasje ikke straffes i norsk rettsvesen. Det gjør heller ikke mened. Når kvinner utøver vold mot sine barn får de formildende omstendigheter i nær halvparten av sakene. Når menn gjør det samme får de formildende omstendigheter i 1 av 10 saker. Ja, selv i promilledommer får kvinner lavere straff enn menn.

Det er hyggelig å lese at Nybrodahl snakker med sine venner om menns utfordringer i samfunnet, men det hjelper dessverre lite. Vi har en likestillingslov som sier at det skal være likestilling mellom kjønnene, men at kvinner står i en særstilling. Det er så morbid at det kunne vært hentet fra en George Orwell roman: ”Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre.” Selv feministiske Sverige har nå gjort likestillingsloven kjønnsnøytral – så gjenstår det å se hvor lang tid det tar i praksis.

Menn blir sett på som skoletaperne i Norge. De får gjennomsnittlig dårligere standpunktkarakterer enn jentene. Men, merkelig nok, så scorer de like bra eller bedre enn jentene når det er anonymiserte prøver og eksamener. En OECD-rapport som sammenligner PISA-resultater i 60 land konkluderer med at lærere (hvor 75% er kvinner) straffer gutter ved å gi dem dårligere karakterer. Dette bekreftes også av professor Thomas Nordahl ved høyskolen i Innlandet som har forsket på gutter i skolen i 20 år: ”Det vi ser tyder på at gutter diskrimineres i skolen i dag.” Selv Faktisk.no måtte (motvillig) medgi at det var en stor del av årsaken.

Når disse guttene (som allerede har fått dårligere karakterer fordi de har feil kjønn) så kommer til kampen om universitetsplassene blir de diskriminert på nytt. Kvinner får ekstra kjønnspoeng i 120 studier og menn i 7. Da likestillingsloven ble vedtatt i 1978 var det 60% menn og 40% kvinner i universiteter og høyskoler – nå er det omvendt. Dette forplanter seg gjennom alle områder av samfunnet, og det er snart umulig å oppdrive en mannlig fastlege.

Nei, vi har ikke likestilling i Norge. Men det er fordi norske menn blir systematisk diskriminert på så godt som alle områder i samfunnet. Dette vet også kvinnebevegelsen og feministene. Det har gått for langt, og de frykter en backlash. Det er det bøker som Margaret Atwoods ”The Handmaid’s Tale” egentlig handler om. Ellers ønsker jeg dere en flott dag på Rampa den 8. mars. Dere har mye å feire.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...