Nea Radio

Nea Radio

Korona:

Elever uten internett - løsning haster!

UTEN NETT: Hvordan er den digitale skoledagen for elevene som ikke har internett og iPad? Foto: Andreas Reitan

- Med stengte skoler er det en gruppe elever som ikke har mulighet til skolearbeid, møte kontaktlærer og medelever over nettløsninger, skriver Astrid Grendstad, vara til bystyret i Trondheim (AP).

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 24.03.2020 kl 15:29

Med stengte skoler er det en gruppe elever som ikke har mulighet til skolearbeid, møte kontaktlærer og medelever over nettløsninger. Det er elever i familier som ikke har nett hjemme, og/eller det er dårlige forhold for nett der de bor. Løsninger haster det å få på plass om skolene blir stengt over tid, men også ellers.

Digitaliseringen i samfunnet går raskt, og karantenetid fører til at dette nå går enda raskere. Flere elever har den siste uka arbeidet med skoleoppgaver over den digitale plattformen. Der har de møtt kontaktlærer og sine medelever over digital løsning, alle sammen til samme tid, eller kontaktlærer og en elev. Men det er en gruppe elever som ikke kan delta på dette på samme måte som de andre elevene, og det er de uten nettløsning hjemme.

To hovedårsaker til at familier ikke har nett hjemme. Det er dårlig råd, og lokale forhold som gjør internett utfordrende. Står en ikke nettleverandørenes kredittsjekk så kan en ikke tegne abonnement. NAV godtar ikke utgift til internett når en søker om å dekke kostnader knyttet til nett. De mangler politisk vedtak i kommunen som kan finansiere NAV sine utgifter om de hadde godtatt utgifter til internett etter søknad. Nav viser da til skoleenhet og skoleeier for løsning.

Fra elevens sin side er dette ekstra utfordrende når skolene er stengt, men også ellers. Koronakrisen har synliggjort hvor stort denne utfordringen er for å kunne arbeide digitalt. Andre steder kan skolene mangle Ipad til elevene, så det er en ekstra utfordring i tillegg til nett.

Løsningen på dette er enkel. Nå bruker man milliarder av oljefondet til næringa, og andre nødvendige tiltak. Det må brukes midler for at elevene skal kunne arbeide digitalt. Hvor stort er behovet? Det må en kartlegging til, da elever før koronakrisen har brukt familie eller venner for å sende oppgaver via en memorystick. Andre elever kan skjule at de ikke har nettløsning, og i verste fall ha fått uberettiget straff. Det er helt vanlig at elever er lojale til sine foreldre og skjuler fattigdom. I forbindelse med en politisk sak om moderasjon i SFO, var det i 2016 118 elever i bydel Klæbu som var fra lavinntektsfamilier i 1 - 4 klasse. En investering i utdannelse føre til rettferdighet blant elevene, redusert klasseskille og større utbytte som ressursen utdanning er for et samfunn.

Kommunene har fått overført økonomiske midler til å møte koronakrisen, og sørge for at skoleelever har nett er en selvfølge at disse midlene kan brukes til. Å bygge ut vårt internett til lokaliteter med dårlig eller ingen nettforbindelse må det satses enda mer på enn i dag. Løsningen nå er enkel, anskaff mobil bredbåndsruter og simkort til disse elevene. Men det haster!

Astrid Grendstad (vararepresentant til bystyret i Trondheim, AP)

Hør intervju med Astrid Grendstad


Illustrasjon fra Astrid Grendstads Facebook-side

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...