Nea Radio

Nea Radio

Typisk norsk?

Det var vel bare et spørsmål om tid før det skulle dukke opp et islam-/innvandringskritisk leserinnlegg i Selbyggen. Selv om jeg er uenig i omtrent alt Margrete Fuglem skriver i innlegget sitt (samt at en del av påstandene hennes er direkte faktafeil), synes jeg det er flott at lokalavisa lar islamkritikere komme til orde. Det gir andre anledning til å imøtegå fordommer og forhåpentligvis nøytralisere redsel med fakta. Jeg vil berømme Selbyggen for det jeg mener er en balansert dekning av flyktningesituasjonen. Det vi trenger nå er ikke spredning av frykt og bekymring, men en realitetsorientering.

- Jeg vil berømme Selbyggen for det jeg mener er en balansert dekning av flyktningesituasjonen. Det vi trenger nå er ikke spredning av frykt og bekymring, men en realitetsorientering, skriver Gro Mari Hanem Høiby i et leserinnlegg.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Mitt syn på flyktningepolitikken og islam bygger for en stor del på studier i religionsvitenskap og statsvitenskap ved NTNU (jeg har for tida permisjon fra mitt masterstudium i religionsvitenskap), i tillegg til at jeg har vært ansatt i Amnesty International Norge. I dag jobber jeg på Selbu Frivilligsentral. Selv om jeg ikke kan påberope meg noen ekspertise, har jeg altså vært så heldig å lære om islam både i akademia, og gjennom møter med muslimer både på jobb og privat. 

For å ta siste del av innlegget til Margrete Fuglem først, for der har hun delvis rett: ordet «islam» betyr direkte oversatt «underkastelse» eller «hengivelse» på norsk (kilde: religionshistoriker og islamekspert Kari Vogt). Men ordet stammer fra det arabiske «salama», som betyr fred/trygghet (kilde: Lisan Al-Arab, den mest omfattende arabiske ordboka). Ordet islam henspiller på muslimenes forhold til Allah, som forøvrig er den samme guden som kristne tilber. Det er store likheter i hvordan kristne og muslimer ser på Gud/Allah: han er allmektig, han beskytter sine tilhengere, de ber til han for trøst og for å føle seg trygge. Det er ikke lange veien fra dette til underkastelse. 

Noe av det første jeg innså da jeg begynte å studere religionsvitenskap, var at det på sett og vis finnes like mange religioner som det finnes religiøse personer. Alle har sin egen personlige vri på religionen sin. Ting de velger å se bort ifra, aspekter de fokuserer mer på. Derfor er generalisering problematisk når en diskuterer religion. Det fins ikke én type islam, like lite som det fins én form for kristendom. I Norge er flere kristne retninger representert. Selv om de fleste kristne nordmenn er liberale, finnes det både enkeltindivider og kristne grupper som har mye til felles med fundamentalistiske muslimer. De er imot abort, for dødsstraff, imot homofili, de bruker vold for å oppdra barn og mener at mannen skal være familiens overhode. 

Slike variasjoner i holdninger og praksis finner vi også i islam. Et fåtall av verdens muslimer er fundamentalister. Et enda mindre fåtall er potensielle terrorister. Margrete Fuglem har nok rett i at det er en viss fare for at det kan komme enkelte mennesker med tilknytning til IS til Norge, men det er ikke bare IS og muslimer som er kapable til å drive terror. Det burde ikke være nødvendig å minne om at det største terrorangrepet på norsk jord ble utført av en etnisk norsk kristen mann. Faktisk så har bare to prosent av terrorangrep mot EU-land de siste fem årene vært drevet av islamistiske motiver (kilde: Europol, EU sin organisasjon for politisamarbeid innen kriminaletterretning). Tallene viser at det ikke er verdt det å la redselen for muslimsk terror styre norsk flyktningepolitikk. Ikke minst fordi terroristene da oppnår nøyaktig det de vil, nemlig å spre frykt. Vi må la medmenneskeligheten overvinne dette, og anerkjenne hva det er de syriske flyktningene flykter fra - de flykter fra IS. De er ikke IS!

Kan Fuglem vise til kilde på sin påstand om at «når muslimer blir spurt om hvilke holdninger de har til disse våre, verdier, har de problemer med å svare»? Hvilke muslimer er det hun sikter til her? Når har muslimer «krevd at den norske praksis erstattes med deres leveregler?» Hva er «deres» leveregler, egentlig? Det er nettopp denne typen generalisering som er problematisk. For å si det enkelt: vi er forskjellige, alle som én - uavhengig av religion og nasjonalitet. Akkurat som at vi ikke kan dømme alle kristne ut i fra små menigheter der det blir anbefalt at foreldre tukter barna sine, kan vi ikke stramme inn innvandringspolitikken på grunnlag av et fåtall muslimer som setter resten i et dårlig lys.

Menneskene har alltid vært på vandring, og verden i stadig endring. Det vi kaller globalisering - en eskalering i kontakten mellom mennesker verden over - er ikke et nytt fenomen som vi plutselig har måttet tilpasse oss. Den norske kulturen utvikler seg, og det er helt naturlig. Det har aldri eksistert et fiksert punkt der det har vært mulig å identifisere hva som er selve det norske. 

Norge og Selbu har godt av påvirkninga fra andre kulturer. Jeg ser på innvandrerne som en berikelse for det norske samfunnet. Vi trenger ikke å bekymre oss for at det skal bli forbudt å bruke nisselue eller å veive med norske flagg. Det er ingenting som tilsier at det kommer til å skje. Innvandring fører heller ikke til mer voldskriminalitet - faktisk er andelen av slik kriminalitet lavere enn på 20 år (kilde: SSB).

Men egentlig er alt dette irrelevant akkurat nå. Vi står overfor en av de største flyktningekrisene noensinne, og vi skal ikke ta imot flyktningene for vår egen vinning, hverken økonomisk eller kulturelt. Vi skal ta imot dem fordi de trenger vår hjelp, og fordi vi kan. La oss omskrive Gro Harlem Brundtlands berømte sitat, og vise at det er typisk norsk å være godhjerta. 

Gro Mari Hanem Høiby

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...