Nea Radio

Nea Radio

KRONIKK: Kommunereform, intensjoner og stormannsgalskap

Per Gunnar Stensvaag holder for tida foredrag om kommunereformen landet rundt. han er også medforfatter av boka Folkestyre eller elitestyre som kommer ut på forlaget Res Publica 11. april.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Per Gunnar Stensvaag holder for tida foredrag om kommunereformen landet rundt. han er også medforfatter av boka Folkestyre eller elitestyre som kommer ut på forlaget Res Publica 11. april.

KRONIKK:

Veien til helvete er brolagt med gode forsetter, sies det. Kombinert med en misforstått og kunnskapsløs forestilling om samfunnsutvikling kan det gamle munnhellet fort få ny aktualitet når en for distriktene dødelig cocktail lanseres som tidens løsen. Forsett er synonymt med intensjon, og la oss først se på den delen av problematikken:

Landet rundt skrives intensjonsavtaler om sammenslåing av kommuner, alt fra parvis til bortimot dusinet i samme pakkeløsning. Mange spiller på flere hester samtidig. Prosessene drives fram av regjeringas trussel om endring av inntektssystemet, mer mas via fylkesmennene og det strategisk viktige hastverkselementet. Uten plass på Sanners lyntog med siste avgang 1/7, blir det sveltihel. At disse truslene er i ferd med å bli avslørt som tomme, forhindrer ikke at forvirring, tvil og frykt har ført kommunene ut i en vill jakt på partnere. Plutselig har mange som i utgangspunktet foretrekker fortsatt frihet, blitt forledet til å tro at det ikke lenger er mulig. Det er som om ihuga ungkarer har blitt overbevist om at en med en slik status ikke lenger får mat selv om husholdningsbudsjett og kokkeferdigheter er på stell.

Disse avtalene er påfallende like fra region til region. I vrimmelen av floskler og tomme slagord serveres solskinnshistorier som skal overbevise oss at det vil være lys i alle stuer, skole og barnehage i hver ei grend, eldreomsorg mer desentralisert enn noensinne og fortsatt yrende liv og aktivitet i alle gamle herredshus.

Da avtalen mellom Vestre Toten, Østre Toten og Gjøvik ble lagt fram syntes landkommunenes største triumf å være at nydannelsen skulle hete Toten. Det var da nødvendig å minne om hva som skjedde i Vestfold da Borre tok veien inn i Horten i 1988. Pillen ble sukret for førstnevnte ved at de fikk beholde navnet, men det tok ikke lang tid før byfolket begynte å røre på seg og forlangte folkeavstemning. Når man vet hvor kjøttvekta lå, er det neppe overraskende å lese kommuneskiltet i dag. Dette er selvfølgelig bare en symbolsak, men viser tydelig at disse intensjonsavtalene ikke er verdt papiret de er skrevet på. Garantien går ut så fort et nytt kommunestyre er på plass og før nye makthavere er varm i trøya. Hva blir vel ikke salderingsposter med blårussen sittende over sine regneark i det nå enda mer dominerende administrasjonssenter? Om småsamfunnene er hardt presset fra før, vil de likevel ligge langt bedre an som selvstendige enheter enn som stemoderlig behandlede utkanter i en storkommune.

Utover disse rene eventyrfortellinger lanseres teorier om samfunnsutvikling uten paralleller fra virkeligheten. Det hevdes at sammenslått skal man bli så sterk og få en stemme som høres inn til sentralmakta. Er det virkelig slik når det skal kjempes for sykehuset i regionen, bedre riksvei gjennom dalene eller elektrifisering av jernbanen? Slår ikke flere never fra et helt knippe ordførere, gjerne fra forskjellige partier, mye hardere i bordet enn det en enslig spirrevipp fra Stjørdal eller Røros kan gjøre? Dessuten trenger vel et vidstrakt distrikt også sine ombudsmenn for steds- og næringsutvikling, samferdselstiltak og andre viktige samfunnsspørsmål.

Om en sunn skepsis stort sett er tilstede der både eget kommunenavn og -senter står for fall, råder mer enn et snev av stormannsgalskap på steder som tar mål av seg til å bli enda mer av en verdens navle. De skal jo bli så store og mektige, må vite, og Gud forby at de taper kampen mot andre! Derfor ser vi også over det ganske land en bisarr kamp om å tilegne seg flest mulig av sine mindre naboer. På Hamar hever urolige røster seg med krav om å erobre resten av Hedemarken slik at tyngdepunktet ikke flyttes til "fel side tå Mjøsa" dersom Gjøvik utvides med hele Toten! For at Lillehammer ikke skal falle av lasset, gjennopplives planen om å få med seg Sør-Gundbrandsdalen. Det neste blir vel at alle tre må gå i hop for å skape et virkelig tyngdepunkt mellom Oslo og Trondheim.

Byer og regionsentra er avhengig av livskraftige omland som igjen krever levende lokaldemokrati. I Sverige er utviklingstrekkene pga. det motsatte tydelige og skremmende nok. Etter sammenslåing oppnår nok de felles, det som lett kan oppfattes som styrkede, administrasjonssteder en viss vekst, men på bekostning av eks-kommunene. Denne svekkelsen fører i neste omgang til at det ikke er så mye å være sentrum for lenger, og nedgang rammer også der. Undertegnede er fra Trysil. Naboen heter Malung-Sælens kommun og består også av tidligere Lima og Transtrand. Skiturismen er et lyspunkt i Sälenfjellet, men i kommunesenteret er det flatt. Malung som for oss var et velutviklet sted ved besøk for 40 år siden, ligner nå mer en spøkelsesby. Slike eksempler er det flust av i et land der det virker som om Svartedauen har gått over "gläsbygden".

Om turen østover blir for traurig, dra heller til det ikke lenger så yndige Danmark! Reformen i 2007 har bare ført til at byråkratiet og de største byene har vokst. Vår kommunalminister framhevet nylig Tromsø som et stjerneeksempel på blomstring og vekst etter ekspansjonen i 1964. Det gjelder imidlertid bare byen og da som følge av å være landsdelshovedstad, ikke for de innlemmede naboene som har opplevd stupende folketall, nedleggelser av samfunnsinstitusjoner og næringsliv med brukket rygg. Nedgangen i politisk engasjement og innflytelse har gått så langt at ytterdistriktene i dag står uten representasjon i bystyret.

Uansett størrelse har alle kommuner minst en skole og en eldreomsorg, mens mange ekskommuner er fri for det og mere til. Kommunegrenser sikrer ikke bare lokal sjølråderett, men står som et siste bolverk mot sentralisering. Enten man bor i Tydal eller Selbu, Holtålen eller Røros kan det være nyttig med et dypdykk i eksempler både her hjemmefra og fra våre naboland for å forstå eget beste. Det ville være for galt om mulig velmente intensjoner og feil oppskrift på vekst og velstand skulle føre oss dit ordtaket fra innledningen forespeiler.

Siste med #Røros / HoltålenVis flere

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...