Leserbrev,  Haltdalen 11.04.2016

Gladsak i Haltdalen - næring og landbruk gis muligheter

I Formannskapet i Holtålen 23.02.2016 fattes et positivt vedtak for både næring og landbruk på «Husmåssåsida» i Haltdalen. Det gis konsesjon til å drive næringsvirksomhet basert på hest på eiendommen gnr. 224 bnr 9, under forutsetning av at parsellen på knappe 4 dekar på østsiden av Rønningsvegen i Haltdalen selges til tilstøtende eiendom gnr 223 bnr 1, et gårdsbruk i aktiv drift hvor det i de senere år bl.a. er bygd ny driftsbygning.  (se vedlagt kartskisse)

Klikk på kartet for større bilde.

Den nevnte eiendommen 224/9 er en enhet som ble opprettet etter jordlovbehandling i formannskapet i 2015. Et enstemmig formannskap tillot da å dele eiendommen på ca. 25,3 dekar fra gårdsbruket den opprinnelig tilhørte, og tillot samtidig å dele eiendommen i to etter den kommunale Rønningsvegen i Haltdalen. En naturlig oppfølging av dette enstemmige vedtaket var å innvilge konsesjon og opprettholde delelinjen Rønningsvegen lager. Vedtaket i formannskapet 23.02.2016 ble derfor å innvilge konsesjon som beskrevet i innledningen over. Landbruk er den 3. største bransjen i kommunen, og det fordrer at næringen gis nødvendig oppmerksomhet i politiske behandlinger.

Ved å sette seg inn i saksdokumentene helt siden sakens opprinnelse inkl. kartvedlegg, er det åpenbart hva som er det samfunnsmessig fornuftige og rasjonelle vedtak i saken.

Konsesjonslovene skal bl.a. ivareta driftsmessige gode løsninger.

Med dette vedtaket sikres et gårdsbruk i aktiv drift eierskap til sin egen driftsvei og noe større areal nært driftssenteret.

Arronderingsmessig gunstig ved at en sikrer større sammenhengende areal.

Trafikksikkerhetsmessig er det tryggere, ved at en unngår en eiendom delt i to med næringsvirksomhet på begge sider av en offentlig vei.

En vei er en enkel og naturlig grense å forholde seg til, noe alle grunneiere har erfart i praksis.

Langs kommunal vei er det byggegrense 15 meter fra veiens senterlinje, det begrenser i stor grad utnyttelsen av den østligste parsellen bygningsmessig sett, det taler for deling av eiendommen. Teigen er som det vises på kartvedlegget en relativt smal tarm, og utgjør bare ca. 15% av totalarealet på 224/9.

Rådmannen i Holtålen argumenterte tydelig for deling av teigen i det åpne møtet i formannskapet, ut fra et helhetlig perspektiv og det enstemmige vedtaket fra september 2015 -  det er verdt å merke seg.

I Formannskapet ble det fra enkeltmedlemmer nevnt at å dele eiendommen ville bety «bråk» fra enkeltpersoner. I et slikt klima blir det krevende å være lokalpolitiker.

I eiendomsspørsmål er det viktig å se eierskap og drift av landbruksarealer i et lengre perspektiv, uten å henge seg opp i hvilke personer som eier dem akkurat i dag. For samfunnets skyld er det viktigst å vurdere hva som er en samfunnsmessig god løsning på sikt.

Med vedtaket i formannskapet 23. februar sikres et nytt næringstiltak basert på hestehold og et gårdsbruk i aktiv drift nye muligheter. Det er det grunn til å applaudere - de ønskes lykke til!

Så litt om debattform og vanlig folkeskikk. 

Samtlige som har behandlet saken er habile og har ingen egeninteresse i vedtaket, som er meget godt begrunnet. Jan Håvard Refsethås er ifølge eiendomsregisteret ikke eier av gnr 223 bnr 1, men driver landbruksdrift på eiendommen til sin samboer. Undertegnede er heller ikke leietaker hos Refsethås, men hos eieren av gnr 223 bnr 1.

I lokaldemokratiet som i andre samfunnsorganer oppstår det uenighet. En må diskutere sak, ikke person. Dette er lokalpolitikerne i Holtålen omforent om etter opplæring av det nyvalgte kommunestyret.

Imidlertid opplever en at enkeltpersoner utenfor det politiske miljø, i Meningsretten og blant «nettroll» Facebook tar personer og ikke ballen. Om en er uenige i politiske vedtak, er det utenfor enhver folkeskikk å skulle fremsette grovt uriktige og udokumenterte påstander om personlig vinning og korrupsjonslignende tilstander, knyttet til navngitte personer ifm. behandlingen av konsesjonssaken. Det er en hersketeknikk som er langt unna vanlig folkeskikk, sågar ulovlig!

En slik debatteknikk fremmer heller ikke gode prosesser og fremkaller frykt for å fatte de riktige vedtak for fremtiden. Det er ingen tjent med.

Gudbrand Rognes, Kommunestyrerepresentant Felleslista av Sp og V i Holtålen.

(Vara til Formannskapet)