Nea Radio

Nea Radio

Konsesjonsloven - ubegrunnet frykt for oppsplitting

Kronikk av Arne Rørå (adm. dir. NORSKOG)

-Vi må ikke akseptere at andre enn grunneieren selv skal bestemme over egen eiendom. NORSKOG mener eiendomsretten er en ukrenkelig menneskerett som under ingen omstendighet må handles bort i et politisk spill, skriver adm dir Arne Rørå i NORSKOG i en kronikk.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

I en rekke intervjuer uttrykker Norges Skogeierforbund, at de ønsker å opprettholde konsesjonsloven. Begrunnelsen er en frykt for at en opphevelse av loven vil føre til en oppsplitting av eiendom. Norges Skogeierforbund ønsker heller å speilvende lovens prinsipp, slik at små eiendommer fritas for konsesjon, mens det fortsatt skal være konsesjonsplikt for større eiendommer.

Skogeierforbundets frykt for oppsplitting er ubegrunnet. Forbudet mot deling av landbrukseiendom er nemlig hjemlet i jordloven og ikke i konsesjonsloven. En opphevelse av konsesjonsloven kan derfor gjøres uten at det medfører risiko for oppsplitting.

NORSKOG er uenig i at grensen for konsesjonsplikt bør settes etter størrelse slik Skogeierforbundet nå foreslår og at kun små eiendommer skal fritas for konsesjonsplikt. Vi mener derimot at den bør settes etter næringsform. Skogbruket skiller seg fra jordbruket ved at næringen henter sine inntekter fra et internasjonalt marked under full konkurranse. Derfor kreves det helt andre rammer enn i jordbruket hvor inntekten i større grad fastsettes politisk via skjerming og tilskudd. Rene skogeiendommer og skogdominerte eiendommer bør fritas for konsesjon.

Det er ikke nødvendig at konsesjonsloven oppheves, men NORSKOG mener at viktige begrensninger i lovverket, slik som priskontrollen, bør oppheves for rene skogeiendommer og skogdominerte eiendommer. I Skog22 prosessen uttalte hele verdikjeden skog seg klart i tråd med dette prinsippet. Utvalgets representanter, like fra skogbruket til industrien, fastsatte et krav om at prisbestemmelsen i konsesjonsloven bør oppheves ved omsetning av skog- eller skogdominerte eiendommer. Nå som saken er oppe til politisk behandling må næringen fortsatt stå samlet og si klart fra hva vi har behov for. Skogeierforbundets uttrykte frykt for oppsplitting og nedsnakking av priskontrollens negative betydning er svært uheldig nå som vi er i ferd med å få politisk forståelse for Skog22 sitt krav om fjerning av priskontroll for rene skog- og skogdominerte eiendommer. Nå er det viktig å være tydelige på hva vi vil. Dette dreier seg om å styrke eiendomsretten og skaffe seg rammer som øker muligheten for eiere av både små og store skogeiendommer til å kunne satse på skogbruk og utvide sitt ressursgrunnlag.

Bondelaget hevder også at en opphevelse av konsesjonsplikt for skog vil føre til oppsplitting av eiendommer ved at skog skilles fra jordbruket og selges til høyest mulig pris og dermed vil eiendommenes fremtidige ressursgrunnlag svekkes. Som tidligere nevnt er det ikke konsesjonsloven som regulerer fradeling, men ser man likevel på temaet oppsplitting så er bildet etter vår mening mer nyansert. NORSKOG er enig i at oppsplitting av landbrukseiendommer generelt sett er uheldig, men ikke uten unntak. Unntaket er hvis kjøper allerede har en landbrukseiendom, og kjøper tilleggsareal for å styrke sin landbruksvirksomhet.  Faktisk bør praktiseringen av jordlovens delingsforbud moderniseres slik at det blir enklere å kjøpe tilleggs areal og utvikle en mer rasjonell bruksstruktur, selv om selger ønsker å beholde noe av eiendommen.

Dersom delingsforbudet og praktiseringen av dette moderniseres noe så vil vi kunne oppleve at noen vil selge skog for å skaffe kapital til satsing på sitt jordbruk, f.eks kjøpe den jorda de leier i dag eller på annen måte investere i sin jordbruks- eller husdyrproduksjon. Skogen vil sannsynligvis bli kjøpt av en annen skogeier som dermed får et bedre ressursgrunnlag for å utvikle sin næring, skogbruk. Dette er ikke en svekkelse av eiendommene, men frihet til næringsutvikling. Det å disponere eiendomsressursene slik grunneieren selv mener er best, er en del av eiendomsretten. NORSKOG kan vanskelig forstå hvorfor næringsorganisasjoner vil svekke eiendomsretten ved å argumentere for et lovverk som skal forhindre grunneierne å gjøre de tilpasninger de finner riktige for seg selv når dette også fører til en utvikling av næringen. For å sikre at den skogen som selges i størst mulig grad går til eksisterende landbrukseiendommer så kan dette knyttes som et krav til delingstillatelsen og vi kan også stimulere kjøpekraften til etablerte landbrukseiendommer ved å fjerne dokumentavgiften ved kjøp av tilleggs areal, slik man har gjort i Sverige.

Adm dir Arne Rørå NORSKOG

Vi må ikke akseptere at andre enn grunneieren selv skal bestemme over egen eiendom. NORSKOG mener eiendomsretten er en ukrenkelig menneskerett som under ingen omstendighet må handles bort i et politisk spill.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...