Nea Radio

Nea Radio

Debatt: - Monica Mæland gir Sametinget mer makt i ny stortingsmelding

Karl-Wilhelm Sirkka er nestleder i EDL. Foto: Stian Elverum

- NSR har nakketak på Høyreeliten, skriver Karl-Wilhelm Sirkka, nestleder i Etnisk og Demokratisk Likeverd.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

- Monica Mæland må slutte å snakke til oss som er imot den samepolitikken som hun fører og forfekter, som om vi er barn.  Vi er voksne og vi vet hva vi snakker om. Punktum!
Det skriver Karl-Wilhelm Sirkka, nestleder i Etnisk og Demokratisk Likeverd i dette debattinnlegget:

I et leserinnlegg i Nordlys, Nord Norsk Debatt 28. juni imøtekommer statsråd Monica Mælands (H) lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR), Runar Myrnes Balto, hans ønske om offentlig «å imøtegå «fake news» om samene». Bakgrunnen er den opphetede debatten i aviser og ikke minst på sosiale medier, om sametingspolitikken.

«Jeg kunne ønske jeg slapp å skrive dette innlegget», skriver Mæland innledningsvis, men det vil ikke overraske meg om hun i ettertid vil måtte innse at hun nok aldri burde ha undertegnet innlegget og fått det publisert.

Men nu er det for sendt å angre. Nordgående tog retning Sápmi har gått. NSR’erne Runar Myrnes Balto og Aili Keskitalo er med. I bagasjen har de konsultasjonsordningen, lovpro-posisjonen som Sanner/Mæland fremmet om konsultasjonsplikt for kommuner og fylker, nylig inngått avtale med kulturministeren om registrering av stedsnavn på samisk fra syd til nord i landet, og avtale med landbruksministeren om å avvente Sametingets innspill om lovfesting av selvstyre og arealvern for samisk reindrift. Med i bagasjen har NSR-toppene https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20182019/id2660993/, en fersk stortingsmelding som bygger ut Sametingets virksomhet ytterligere.

Tilbake på en perrong i Oslo Sentralbanestasjon står Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Monica Mæland, Trine Skei Grande og Odlaug Bollestad. De lurer kanskje på hva som har skjedd, hvorfor og hvordan.

På bakteppet vil det nok være ulike forklaringer til denne selsomme tildragelsen. For meg som tidligere politiker, er det naturlig å datere starten til 28. februar 1997 da Stortinget vedtok en lovendring om at også oldeforeldre skulle telle med ved innmelding til Sametingets valgmanntall. Forholdsvis kort tid etter ble Sametingets planverk 1998-2001 kjent:
“Samene er ett folk, og derav følger retten til selvbestemmelse”. Og videre: «Det vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter. (...) Denne plikten omfatter mer enn en ren konsultasjon, og må medføre gjensidige forpliktelser. (....) . Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig.”  

Deretter skjedde tingene raskt. Bondevik II-regjeringen kapitulerte, og i år 2005 signerte kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H) og NSR-lederen, sametingspresident Sven Roald Nystø, konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Regjeringen. Samtidig fikk Erna Solberg vedtatt en endring i Offentlighetsloven (§ 19) som medfører at kravet om fullt innsyn i slike konsultasjoner ble fjernet, og når det gjelder innsyn i etterkant, ja da gjelder bestemmelsene i en Veileder til §19 hvor det bl.a heter at: «Det skal alltid føres protokoll fra konsultasjonsmøter, med mindre begge parter er enige om at dette ikke er nødvendig».

«Åpenhet og innsyn er grunnleggende i et demokrati», mener regjeringen, men samtidig praktiseres lukkethet og forskjellsbehandling av innbyggere i nord, etter etnisitet. I syd merker man ikke noe til dette. Her vil åpenhet og demokratisk politiske prosesser fortsatt gjelde.

Den autoritære tonen som folket i nord kjenner igjen i Mælands budskap og bruk av nedlatende retorikk i regiondebatten, kommer også til uttrykk her når hun prøver å opplyse folk og næring nordenfjells om folkeretten og «samenes urfolksrettigheter». Det er nemlig en hake med det Monica Mæland skriver, for med bakgrunn i hennes egen definisjon av urfolket i Norge, arbeidslivsorganisasjonen ILO’s definisjon av folkegrupper som konvensjonen er ment å gjelde for, og sett i lys av dagens situasjon for samene i Norge, er det ikke mulig for Monica Mæland å finne belegg for sin påstand om at «Samene er urfolk – punktum» - dessuten at de også er en ILO-169 folkegruppe.

Samenes lovfestede «særskilte rettigheter» er hovedsaklig tilstede for å reparere «de skadene tidligere tiders politikk har påført dem», opplyser Mæland. Som jurist kjenner Mæland godt til dette lovverket som betyr diskriminering av den ikke-samiske befolkningen, men også av fastboende samer, men ikke for reindriftssamene. Når det gjelder forståelsen av konsekven-sene, mangler hun åpenbart nødvendig innsikt. Hvor lenge mener forøvrig Mæland at folk og næring i nord skal bli tvunget til å betale for urett andre har eller måtte ha begått?

Spørsmålet er relevant. Med seg i bagasjen har nemlig Myrnes Balto og Keskitalo som nevnt, også stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv som Mæland fremmet og fikk godkjent 21. juni. Stortingsmeldingen (og hennes lovforslag om konsultasjonsplikt) bør leses av alle kandidater til kommunestyrer og fylkesting og ikke minst av journalister.

Det fremgår av meldingen at den er blitt til gjennom et samarbeide mellom «Politisk avdeling for samer» (SAMI) i KMD og sametingsrådet. SAMI analyserer og legger frem utfordringene. Sametingsrådet (NSR/NRL) overtar stafettpinnen og leverer premissene for løsninger i form av merknader til saksområder skrevet inn i meldingen, kapittel for kapittel. Fremgangsmåten er like genial som ynkelig. Samelandsbevegelsen tar sikkert bølgen til meldingen. For innled-ningsvis i meldingen slår Monica Mæland fast at «Samene er anerkjent som urfolk i Norge. Norge har også folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken».

NSR har nakketak på Høyreeliten som i stortingsmeldingen lover å videreutvikle en politikk som skiller på etnisitet! I denne politiske prosessen er folket nordenfjells salderingspost, bokført og krydret med «urfolksrettigheter» av regjeringen. Statsministeren bør anmode sameministeren å jekke seg ned. Monica Mæland må slutt å snakke til oss som er imot den samepolitikken som hun fører og forfekter, som om vi er barn.  Vi er voksne og vi vet hva vi snakker om. Punktum!
 

Nøkkelord

Siste nytt i Leserbrev Vis flere

- Snakk om egen politikk, Sandvik!

- Snakk om egen politikk, Sandvik!

- Fylkesordføreren har de siste månedene hatt diverse innlegg i avisene i Trøndelag hvor han har kranglet med Senterpartiet om hvem de skal samarbeide med etter valget, skriver Pål Sæther Eiden, fylkesordførerkandidat (H) i dette debattinnlegget.

Funnet død i en kommunal bolig i Oslo, hele fem måneder etter at hun døde

Funnet død i en kommunal bolig i Oslo, hele fem måneder etter at hun døde

- Det er en skam at dette kan skje i et land som Norge og er nok ikke bare et Oslo-problem. Det kan nok like godt skje på bygda som i store og små byer og tettsteder, skriver Svein Otto Nilsen, fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag.

 - Senterpartiet har en plan for Trøndelag!

- Senterpartiet har en plan for Trøndelag!

- Senterpartiet har en plan for Trøndelag, og vi vil jobbe sammen med de som ønsker å skape vekst og utvikling i hele Trøndelag, også i årene som kommer, skriver Tomas Iver Hallem, fylkesordførerkandidat for Senterpartiet i dette leserinnlegget..

Unge holtålinger – kommunens framtid

Unge holtålinger – kommunens framtid

Leserbrev fra ungdomskandidater i Holtålen Ap.

- Heltidskommunen er framtidas kommune 


- Heltidskommunen er framtidas kommune 


- Kampen mot deltidskrisa må ikke bare bli et tema i valgkampen, men også etter valget når politikken skal gjennomføres. Det skriver Tarjei Leistad
, leder i LOs familie- og likestillingspolitiske utvalg i Trøndelag.

- Blåmandag i Trøndelag?

- Blåmandag i Trøndelag?

- Om du stemmer Sp, kan det fort bli Blåmandag for mange i Trøndelag, skriver fylkesordfører Toe O Sandvik i dette leserinnlegget.

Siste med #DebattVis flere

- Snakk om egen politikk, Sandvik!

- Snakk om egen politikk, Sandvik!

- Fylkesordføreren har de siste månedene hatt diverse innlegg i avisene i Trøndelag hvor han har kranglet med Senterpartiet om hvem de skal samarbeide med etter valget, skriver Pål Sæther Eiden, fylkesordførerkandidat (H) i dette debattinnlegget.

Funnet død i en kommunal bolig i Oslo, hele fem måneder etter at hun døde

Funnet død i en kommunal bolig i Oslo, hele fem måneder etter at hun døde

- Det er en skam at dette kan skje i et land som Norge og er nok ikke bare et Oslo-problem. Det kan nok like godt skje på bygda som i store og små byer og tettsteder, skriver Svein Otto Nilsen, fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag.

 - Senterpartiet har en plan for Trøndelag!

- Senterpartiet har en plan for Trøndelag!

- Senterpartiet har en plan for Trøndelag, og vi vil jobbe sammen med de som ønsker å skape vekst og utvikling i hele Trøndelag, også i årene som kommer, skriver Tomas Iver Hallem, fylkesordførerkandidat for Senterpartiet i dette leserinnlegget..

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...