Nea Radio

Nea Radio

Høyre og eiendomsretten i Bygde-Norge

Les kronikken av Gaute Nøkleholm, ass. dir. NORSKOG.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Høyre skal hegne om eiendoms- og disposisjonsretten. Dette omfatter retten til å bruke eiendom eller ressurser man eier, innenfor sosiale rammer, slik at det skapes verdier til beste for både eieren selv og for samfunnet. Denne fortolkningen er også nedfelt i selve formålsparagrafen til partiet, og skal jf. Høyres vedtekter ivaretas gjennom en sterk rettsstat.

Myndighetenes forhold til eiendomsrett er i ferd med å utvikle seg til et problem. Enkeltpersoner og organisasjoner utfordrer eiendomsretten, men det er først og fremst Staten selv som gjør dette mulig. Det offentlige apparatet vi møter i slike saker er stadig mer ressurssterkt og setter eiendomsretten helt til side til fordel for smale interesser. Systemet opererer under regjeringens ledelse og har gjort at eiendomsretten til immaterielle verdier og urbane verdiobjekter generelt styrkes, mens arealverdier utenfor byområdene betraktes og håndteres som fellesgoder.

Kontrasten er skarp til den rettsforståelsen og ansvarligheten som skal kjennetegne Høyre, og som er forankret i partiets verdigrunnlag. Situasjonen bør utfordre partiet på ideologisk grunnlag og evnen til å fylle det rommet partiet har påtatt seg i det politiske spekteret.

For de av oss som fulgte politikken fra stortingsvalget 2001 fremsto Høyres valghavari i 05 nærmest som en styrt grunnstøting - alternativt en fatal feilnavigasjon ut fra verdigrunnlaget. Presset mot eiendomsretten i Distrikts- Norge økte dramatisk, spesielt gjennom tiltak iverksatt av Miljøverndepartementet under Høyres ledelse. Forholdet til velgerne i distriktene var under frysepunktet og det tok lang tid i opposisjon for å gjenreise tilliten. Det Høyre vil bli målt på nå er evnen til å lære av historien og vise velgerne hvilke prinsipper partiet står for. Dette er tidenes mulighet for å skape et løft for Høyre mot neste Stortingsvalg.

Kombinasjonen av globale og nasjonale utfordringer har skapt en tverrpolitisk erkjennelse av behovet for rask utvikling av et mer fremtidsrettet grønt næringsliv. Ulven har blitt selve symbolet på en politikk som gjør Bygde-Norge til fakturaadresse for nasjonal omdømmebygging - helt på tvers av den faglige etterrettelighet som er Høyres ledestjerne. Et system sprekkeferdig av penger og mannskap skyver Stortinget foran seg og etterlater brakklagt råvareproduksjon.

Uten effektiv råvareforsyning har vi ingen produksjon, og uten produksjon har vi ingen velferd. Råvarene for «bioøkonomien» skal hentes fra skog, jord, utmark, elver, vann og hav. Ressurser som må eies og forvaltes for å brukes og vedlikeholdes. Bioøkonomien er derfor uløselig knyttet til en sterk eiendoms- og disposisjonsrett. Politikere som snakker om et «grønt skifte» men som ser bort fra råvareleddet og eierskapet til dette er på kollisjonskurs med den harde virkeligheten.

Hedmark Høyre bør derfor utfordre partiet på en ideologisk debatt rundt eiendomsrettens innhold og rolle for Distrikts-Norge. Det er her det «grønne skiftet» starter.

 

Siste med #Røros / HoltålenVis flere

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...