Nea Radio

Debatt:

Forslag om å evakuere flere flyktninger

Til Stortinget: Stortingsgsrepresentantene Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Audun Lysbakken, Freddy Andre Øvstegård, Mona Fagerås og Arne Nævra fremmer forslag til Stortinget om å evakuere flere asylsøkere fra Hellas i 2021 og forsterke bistanden i Bosnia. Foto: Stortinget

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Audun Lysbakken, Freddy Andre Øvstegård, Mona Fagerås og Arne Nævra om å evakuere flere asylsøkere fra Hellas i 2021 og forsterke bistanden i Bosnia.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Til Stortinget

Midt i storpolitikkens krigssone mellom Hellas og Tyrkia sitter barn alene i måneder og år, uten skolegang. Det er behov for at også Norge tar et større ansvar for å evakuere flere flyktninger og sørge for at asylsøknadene blir behandlet forsvarlig.

På de greske øyene bor sårbare asylsøkere i uverdige teltleirer. Situasjonen for flyktninger i Hellas har vært uakseptabel i svært lang tid, og barn og andre sårbare får ikke grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt. Det er nå langt på overtid at asylsøkerne på de greske øyene får forsvarlige og trygge mottaksforhold, at barn får skolegang, at det gis nødvendig helsehjelp og at sikkerheten ivaretas. Det er ingenting som tyder på at dette kan skje på øyene, eller at Hellas vil klare dette alene. Lokalbefolkningen er utslitte og har tatt mer enn sin del av ansvar. Det er nødvendig med avlastning nå, at flere flyktninger flyttes til bedre leire på det greske fastlandet, at flere europeiske land bidrar til relokalisering og at Norge bidrar mer til relokalisering enn i dag.

I den midlertidige leiren, Kara Tepe, som ble satt opp etter brannen i Moria leir i september 2020 bor det ca 7000 personer. Beboerne i leiren bor i telt og det bryter kontinuerlig ut sykdommer som skabb og lus. Den geografiske plasseringen gjør leiren utsatt for storm og kraftig regn. Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP, har for tiden 16 eksperter i Hellas som jobber med å styrke greske myndigheters arbeid, spesielt opp mot beskyttelse av barn og mennesker som er blitt utsatt for seksualisert vold og menneskehandel. NORCAP ber Norge om å ta imot flere enn de 50 som regjeringen har bestemt. Flyktningene lever under svært vanskelige forhold, de mangler tilstrekkelige helsetjenester, akseptable sanitærforhold, skoletilbud til barna og ordentlig husly. Mange sliter med traumer. Covid-19 pandemien har forsterket behovet for hjelp og støtte til både flyktningene og myndighetene i Hellas.

Greske myndigheter er kritisert fra mange hold, blant annet UNCHR og Europarådets kommisær for menneskerettigheter, for både innstramminger i asylprosedyrene og for å ha strenge begrensninger på bevegelsesfriheten til asylsøkerne, særlig på øyene. Å ikke overholde bevegelsesrestriksjonene vil kunne føre til at søknaden om asyl blir avslått.

Ingenting i situasjonen tilsier bedring. Det er akutt behov for at europeiske land bidrar til relokalisering og ikke skyver alt ansvar over på et fattig land som i tillegg er ekstremt hardt rammet av koronakrisens nedstenging av turistnæringen.

Mange kommuner har nå stor kapasitet og ønske om å bosette flere enn de er anmodet om. Etter at regjeringen ble tvunget til å ta imot 50 flyktninger fra Hellas i 2020, har det først nå i 2021 ankommet 35 til Norge. Dette er et altfor lavt bidrag sett opp mot den humanitære katastrofen som er på de greske øyene. Tyskland har for eksempel pr 31. mars 2021 tatt imot 211 enslige mindreårige asylsøkere, 1028 asylsøkere (familier) og 1423 personer med innvilget flyktningstatus (familier) fra Hellas.

Også i Bosnia-Hercegovina er situasjonen for flyktningene prekær. EU, Europarådets menneskerettighetskommisær, Leger uten grenser og andre organisasjoner har lenge kritisert bosniske myndigheter for hvordan flyktningene behandles. Den sterkt kritiserte Lipa-leiren som brant ned 23. desember hadde verken elektrisitet eller rent drikkevann. Hjelpebehovet er stort. Tall fra UNHCR viser at det siden juni 2020 har kommet 10 824 asylsøkere, flyktninger og migranter til landet. EU melder om sprengt kapasitet i de leirene som eksisterer og at mange, også barn som flykter alene og familier, må bo i forlatte bygninger, telt og står uten mat, vann, sanitærforhold og varme.

Det er rekordmange mennesker på flukt i verden, men få asylsøkere som kommer til Norge. Det er nærområdene som tar imot flest flyktninger og har den største belastningen. Det er helt nødvendig at land i nærområdene, slik som Tyrkia, Libanon, Jordan og Uganda, gis støtte og avlastning ved at det tas ut flere kvoteflyktninger. Norge har som medlem av FNs sikkerhetsråd et særlig ansvar for å følge FNs anmodninger om mottak av antall flyktninger.

Tall fra UDI viser at Norge mottok totalt 1 386 søknader om asyl i 2020. De tre første månedene i 2021 har Norge mottatt til sammen 186 søknader. Og det kom 1527 kvoteflyktninger til Norge i 2020. Med så lave ankomster til Norge, et stort ønske om å hjelpe fra flere kommuner, god kapasitet og kompetanse, ligger alt til rette for at Norge bør kunne bidra til å avlaste overbelastede land og ta imot flere flyktninger fra både Hellas og Bosnia-Hercegovina.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen avlaste Hellas og starte arbeidet med å hente ytterligere 750 flyktninger fra de greske øyene for relokalisering i Norge.

2. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med UNHCR og greske myndigheter velge ut barnefamilier, sårbare enslige og andre som har størst behov for relokalisering.

3. Stortinget ber regjeringen forsterke bistanden til Bosnia og tilby UNHCR i samarbeid med bosniske myndigheter relokalisering av særlig sårbare flyktninger til Norge for behandling av asylsøknaden her.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nea Radio bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...