Nea Radio

Nea Radio

Sommeren på Stjørdal museum Værnes

Fra Stjørdalsskifer til annerledesvåren 2020.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

I årets sommerutstilling ved Stjørdal Museum Værnes er det Stjørdalsskiferen som står i fokus. I rundt 100 år var produksjonen av skifer en av byens viktigste næringer, noe som gjør det til en sentral del av Stjørdals lokale historie. Men dette er ikke den eneste utstillingen museet har å by på i sommer.

- Hovedutstillingen er Stjørdalskifer, og den handler da om takskifer som er produsert i Stjørdal igjennom 100 år, fra ca 1840 til rundt 1940 – 1950. På det meste var det produsert over 250 000 takskiferheller i Stjørdal på et år, så det var en betydelig produksjon. Det er en utstilling vi har snakket om å ha i mange år, og endelig har vi fått det til, forklarer Unni Raaen Nysæther.

- Vi har jobbet med det siden i fjor høst og brukt korona-tiden godt på å samle sammen informasjon om den lokale skiferindustrien. Vi ser jo på Stjørdal den dag i dag at det er veldig mange hus som er tekket med takskifer. Så folk må ha øynene med seg, så vil de se at det er masse synlige spor etter den industrien, legger hun til.

Saken fortsetter etter radiointervjuet

Viktig næring i Stjørdal

Hun forteller at bakgrunnen for å sette skifer i fokus ved sommerens hovedutstilling beror på at den har hatt en stor betydning for den lokale historien. I løpet av de rundt 100 årene produksjonen av skiferheller var aktiv, var det en av Stjørdals viktigste næringer. Flere steder i området er det synlige spor etter skiferutbrudd.

- Mange er interessert i denne historien, men dessverre er det ikke så mange levende tidsvitner lengre. De er jo døde de som har jobbet i denne industrien, men bruddene ligger jo der å forteller en historie de også, smiler Raaen Nysæther.

Eksport av både skifer og arbeidskraft

Det er flere spennende historien knyttet til Stjørdalsskiferen, Raaen Nysæther forteller om hvordan skifer fra Stjørdal fant veien til takfasadene i Ålesund:

- Jeg kan fortelle historien knyttet til skiferbruddet ved Hjelseng som ligger oppe i Stokkhaugen, der er det to gårder som heter Hjelseng. De hadde et felles brudd oppe ved noe som het Hyllberget. Fra Hyllberget ble det brutt masse takskiferstein som ble sendt til Ålesund etter bybrannen i 1904. Når byen skulle bygges opp igjen så bygget de husene sine i mur i jugendstil. Da ble det også naturlig å bruke stein på taket, ettersom det var brannsikkert, formidler hun.

- Det ble brutt ut så mye skifer på Hyllberget at gårdbrukeren på den ene gården ble invitert til Ålesund etter gjenoppbygningen, som en gest for at han hadde vært en god leverandør, fortsetter hun.

Denne lekestuen ble først bygd i 1880 på oppdrag fra Bernhard Øverland, hensikten var å bruke den som reklame for Stjørdalsskifer. Stjørdal Museum Værnes har restaurert den, slik at publikum kan se den hvis de besøker museet i løpet av sommeren. Foto: Anette Fossmo

Hun forteller at Stjørdalskifer ikke bare er lokalt, men eksportert til flere steder av landet, faktisk så langt opp som til Tromsø. Videre forteller hun at skiferen ble transportert ved hjelp av hest og en langslede ned til kaien. Da jernbanen kom tok den over store deler av frakten. Men en av de mest spennende historiene som omhandler Stjørdalsskiferen innebærer eksport av arbeidskraft, det er nemlig en historie de ikke har kommet over tidligere.

- I 1915 begynte de å se på de store naturressursene som befinner seg i Finnmark. Det er ei lita bygd som heter Friarfjorden i Lebesby kommune, ikke så langt fra Nordkapp. Der var det et skiferbrudd med sort oljeskifer, som egnet seg godt som takskifer. Stjørdalingene hadde jo holdt på lenge med produksjon av takskifer, og hadde både kompetanse og ferdigheter, opplyser Raaen Nysæther.

- Det var en smed som het Oluf Reberg som var den første som reiste fra Stjørdal, og ble ansatt som bestyrer på det bruddet. Senere fulgte den 16-17 stykker fra Stjørdal, som vi kjenner til, som også jobbet i bruddet. Noen ble for godt mens andre kom tilbake til Stjørdal, legger hun til.

Annerledesvåren 2020

«Våren der alle opplevde en unntakstilstand – på hvert sitt vis» er en av setningene museet bruker for å beskrive en av de andre utstillingene som kjøres i løpet av sommeren. Temaet for denne utstillingen er noe vi alle kan kjenne oss igjen i og som vi alle i felleskap har opplevd; da koronapandemien snudde hverdagen på hodet. I den anledning er flere bygninger knyttet til museet åpnet for publikum, med det formål om å formidle lokale historier og opplevelser knyttet til pandemien. Bjørn Sten forteller om prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom flere museer:

- Det er et samarbeid mellom tre museum under Stiklestad nasjonale kultursenter, som er Egge Museum, Stiklestad Museum og Stjørdal museum Værnes. Det er videointervju med folk om annerledesvåren 2020 og hvordan de opplevde koronasituasjonen, forklarer Sten.

- Her på museet har vi tenkt på hvilke bygninger vi har og hvem er det naturlig for oss å intervjue. Vi er jo på prestegården, så da var det naturlig for oss å ha en prest og la den videoen stå å rulle i prestegården. Så har vi en frisørsalong, hvor det ble naturlig å intervjue en frisør om hvordan hun har opplevd situasjonen. Også har vi en systue, så da tok vi og intervjuet en person som jobber på husfliden. Disse står å ruller hver dag, bortsett fra mandag. Men når det er åpent er det bare for folk å gå inn i husene å se, legger han til.

Hør hele intervjuet med Bjørn Sten her:

Ta søndagsmiddagen på prestegårdskafeen

I tillegg til Stjørdalsskiferutstillingen og «Vindusfortellinger» er det også en fotoutstilling publikum kan få med seg i løpet av sommeren. Syv lokale fotografier er plassert rundt i området og det er disponert utstillingskataloger i postkassen både i Prestegårdshagen og på Værnes Kirkegård. Denne kan publikum låne med seg for å få en oversikt over de ulike fotografiene.

Et av de syv fotografiene som er inkludert i sommerens fotoutstilling. Foto: Anette Fossmo

- Fotoutstillingen har også tema skifer, men kan godt sees uten at man har sett sommerutstillingen. Så har vi jo en flott prestegårdshage. Vi har også noe som heter skattejakt for barna, som er en bokstavrebus, hvor de leter opp bokstaver og får en liten premie. Så har vi selvfølgelig åpen prestegårdskafe, hvor vi serverer middag på søndager. Da serverer vi rømmegrøt, steik og kjøttkaker, avslutter Raaen Nysæther.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...