Nea Radio

Nea Radio

Har brygget malt-øl til jul i 30 år

Foto: Anette Fossmo

For stjørdalingen John Reidar Halle er ølbrygging en fast tradisjon i jula

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Når jula nærmer seg er det mange som brygger seg malt-øl til julefeiringen. Et brygg som har stor plass i høytidstradisjonen og som for mange har blitt en tradisjon i seg selv. Det er en prosess som både krever tid, tålmodighet og kunnskap, men blir ølet godt er det virkelig verdt det. En av de som har som tradisjon å brygge øl er stjørdalingen John Reidar Halle, som koser seg med å brygge øl i førjulstiden.

Saken fortsetter etter radiointervjuet

- I år har jeg og to svogere, Einar og Jan Inge, brygget i 30 år. Vi har brygget siden 1989 på Røra på gården til Einar og Margareth. Vi har ikke holdt på med dette i alle disse årene hvis vi ikke trives med det. Så trives vi ekstra godt med at Einar pleier å brygge til bryggingen, så vi har øl når vi driver med prosessen også. Så da koser vi oss, smiler John Reidar Halle.

- Det har blitt en ordentlig tradisjon. Det som er gøy er at det var Morfar som var med oss den første gangen og lærte oss det ordentlig. Ellers, det med behandling av malt og slikt, lærte vi av John G Hofstad. Men fra 1990 og utover har vi greid oss aleine og vi trives med det, fortsetter han.

Ikke overlevd ei jul uten

Når ølbryggingen har pågått i over 30 år, har det blitt en kjær og viktig tradisjon som hører med til jula, en jul uten malt-øl og brygging er rett og slett utenkelig.

- Det har vi kanskje ikke overlevd, nei. Det hører med å ha malt-øl til jula, ler han.

- Det er nettopp ferdig det ølet vi har laget. Det er en tradisjon og det er godt å kose seg med i adventstiden frem mot jul og i mellomjula. Vi går som regel tom mot slutten av romjula, men det er ikke noe vi savner på nyåret. Fordi det er jo en kraftig drikke det der maltølet, legger han til.

Brente ned lånt «såinnhus»

Men det er ikke alltid prosessen har gått like knirkefritt og John Reidar forteller om en episode som sørget for at han i ettertid fikk problemer med å finne noen som var villige til å låne han et «såinnhus» til bryggingen. Et lite uhell gjorde at han fikk litt «dårlig rykte».

- På slutten av 80-tallet, når vi begynte å lage malt, fikk jeg låne «såinnhuset» til Arne Gederaas. Der fyrte jeg opp om kvelden og satt ikke hele natten, heldigvis. For når jeg kom opp dit om morgenen hadde hele «såinnhuset» brent ned. Det er ikke første gangen det har skjedd altså, men det var veldig ekkelt likevel. Jeg gikk bort til de som eide det og de viste det selvfølgelig, fordi det hadde vært full brannutrykning der på kvelden. De var veldig sporty og snille med meg, så jeg fikk ryddet opp i det. I etterkant har de satt opp et nytt «såinnhus» som flere er med på, som heter Kirkestrøket Såinnhuslag. Det brukes veldig mye, har jeg hørt, forteller Halle.

- Men det var ikke så lett for meg etterpå å få et sted og tørke malt, for jeg hadde litt dårlig rykte. Men så kom jeg i kontakt med Jorulf på By, Jorulf Rolfseng, som har et «såinnhus» som er bygd i betong og tegl. Der slapp jeg til og har vært siden, avslutter han.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...