Kulturminnefondet feirer 15 år

Kulturminneforvalter Simen Bjørgen

Har gjennomført over 4000 tiltak.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

15 år med vern og bruk

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

I 2018 er det 15 år siden Kulturminnefondet ble opprettet. Det viktigste vi har lært i disse årene er hvor avgjørende det er å la vern og bruk gå hånd i hånd. Dette har de private eierne av kulturminnene fortalt oss lenge. Men det er først de siste årene at denne erkjennelsen har vokst frem og fått bred forankring i hele kulturminneforvaltningen.

Da styret i Kulturminnefondet i 2014 vedtok sin nye langsiktige strategiplan, ble samarbeidet med de private eierne løftet frem som en hovedstrategi. Uten et nært samarbeid med de som eier kulturminnene, ville det bli strevsomt å skape resultater når en kom til det praktiske kulturminnevernet. Den nye marsjordren fra styret ble forsterket av et skarpere fokus på prosjekter som utløser verdiskaping og utviklingen av Kulturminnefondet som et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning.

Har strategien lykkes?

I jubileumsåret kan vi notere oss at interessen for å pusse opp kulturminner er historisk stor. Vi har aldri behandlet flere søknader fra eiere som vil sette i stand sine kulturminner. Aldri tidligere har vi fått så mange søknader med god kvalitet. Dette har skjedd fordi langt flere eiere har blitt klar over at de eier et kulturminne, og dermed kan søke Kulturminnefondet om økonomiske støtte til å sette det i stand. Flere eiere ser på selve arbeidet med søknaden som en overkommelig oppgave, siden Kulturminnefondet har hatt stort fokus på å forenkle søknadsprosedyrene de siste årene. Dette har gitt gode resultater. NIBR gjennomførte i 2016 en uavhengig evaluering av Kulturminnefondet som levner liten tvil om at organisasjonen lykkes i å nå målene som er satt både i vedtekter og tildelingsbrev fra Klima- og miljødepartementet. Organisasjonen som styret leder, fremstår stadig mer effektiv og profesjonell.

Styret har også gått i bresjen for å utvikle Kulturminnefondet til en dynamisk og moderne organisasjon, som evner å engasjere folk flest over hele landet i kulturminnevernet. Takket være en liten men svært dyktig fagadministrasjon på Røros, med en rekke gode samarbeidspartnere både lokalt, regional og nasjonalt, står vi i dag nærmere dette strategiske målet enn noensinne.

4000 suksesshistorier

Siden Kulturminnefondet ble opprettet i 2003, er det nå gjennomført godt over 4000 tiltak på landsbasis. Det har utløst aktivitet i stort sett alle kommuner. Menon Economics dokumenterer i sin samfunnsøkonomiske analyse at pengene som deles ut i gjennomsnitt utløser en innsats verdt tre og en halv gang så mye, på grunn av dugnadsinnsats og private midler som kommer til underveis. I tillegg kommer den store verdien av bruken av kulturminnet etter at det er pusset opp. Hvert år blir flere hundre forfalne kulturminner forvandlet til moderne kontorer, overnattingssteder, serveringssteder, forretningslokaler, kulturlokaler, oppgraderte turstier, flytende båter, malende møller.

Det er også spennende å se at de aller fleste kulturminner som bli satt i stand, endrer tilstand fra å stå ubrukt å forfalle, til å få helt nytt liv. På denne måten sikres også kulturminnet for fremtiden.

Flere kroner å fordele

I takt med at søknadsmengden til Kulturminnefondet har vokst, har også bevilgningene fra Regjeringen over Statsbudsjettet økt betydelig. I 2018 har vi dobbelt så mye penger til fordeling som i 2013. Det er særlig de siste årene politikerne har løftet Kulturminnefondet opp til det som i dag er et historisk nivå. Dette betyr at dobbelt så mange søkere som kan forvente et positivt svar på sin søknad i år som i 2013. Dobbelt så mange kulturminner blir dermed satt i stand, siden eierne hevder den økonomiske støtten er helt avgjørende, med alle de positive ringvirkningene det representerer for lokalsamfunnet. Jeg tror en viktig grunn til det politiske løftet vi har sett, er at resultatene som oppnås gjennom Kulturminnefondets virkemiddelordning er gode, synlige og når bredt ut. Det er derfor på sin plass å rette en stor takk til de politikere som ser verdien i privateide kulturminner som settes i stand av engasjerte eiere over hele landet.

Vern gjennom vern

En eier sa en gang at «vern gjennom vern» er like nytteløst på gamle hus som i naturen. Det var riktignok en spissformulering, men praktisk erfaring, etter å ha møtt tusenvis av private eiere av kulturminner over hele landet, sier meg at det også var noe riktig i dette rådet. Det kan i mange sammenhenger være klokt å lytte mer enn en snakker. Til og med for oss i kulturminneforvaltningen. Det er alltid den som har skoen på som vet best hvor det trykker. De fleste kulturminner settes tross alt i stand av private eiere som har konkrete planer for fornuftig bruk og verdiskaping. Det skulle bare mangle at vi ikke skulle lytte til dem.

De private eierne av kulturminnene og de frivillige ildsjelene er sammen med kulturvernorganisasjonene selve limet i det nasjonale kulturminnevernet. Derfor håper vi at disse viktige drivkreftene vil få utviklingsmuligheter også i fremtiden. Det er avgjørende for å utløse den kraften som det nasjonale kulturminnevernet representerer.

Nøkkelord

Siste nytt i Kultur Vis flere

På søndag knuste hun sin egen verdensrekord - torsdag var hun på Selbu Ungdomsskole

På søndag knuste hun sin egen verdensrekord - torsdag var hun på Selbu Ungdomsskole

Nybakt verdensmester Birgit Skarstein besøkte torsdag Selbu Ungdomsskole i regi av MOT.

Siste frist for å få med noe på Artut-programmet

Siste frist for å få med noe på Artut-programmet

Det er kun fantasien som setter grenser for hva man kan melde seg på med under Artut kulturfest, forteller kulturkonsulent Ane Linn Haagaas.

”I wish” er elevenes egen høstkonsert

”I wish” er elevenes egen høstkonsert

3. og 4. Oktober er det duket for en heidundranes høstkonsert i Kimen Kulturhus, arrangert av elevene på musikklinja ved Ole Viig videregående skole i Stjørdal. Konserten skal hete ”I wish” og vil inneholde kjente og ukjente låter fra artister som Stevie Wonder, Pink Floyd og Sia, framført av eleven...

– Isbjørnene bestemmer

– Isbjørnene bestemmer

De siste tre årene har Martin Herrmann jobbet med bygningsvern på Svalbard. Nå er han klar for fastlandet og Røros.

Siri Wahl-Olsen i Nea Radio

Siri Wahl-Olsen i Nea Radio

Tidligere journalist, redaktør og kommentator i Adresseavisen, Siri Wahl-Olsen, er Nea Radios gjest i Bokhjørnet onsdag. Hun er aktuell med boka "Overleverne", der hun forteller historiene til åtte kreftoverlevere.

Fullpakket uke på Storstuggu

Fullpakket uke på Storstuggu:

- «Tung tids tale» er et stykke som treffer i magen

To konserter, ett show og en teaterforestilling står på plakaten denne uka.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...