Nea Radio

Nea Radio

Foto: Anne Gundersen

Norgesferien 2020:

Magiske Stiklestad

Det blir ikke spel i år. Det betyr ikke at det ikke er liv og røre blant de gamle bygningene.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 08.07.2020 kl 14:46

Det er ingen tvil om at sommerferien blir litt annerledes for de fleste av oss i år. Så hvorfor ikke benytte anledningen til å gjøre noe jeg lenge har utsatt, tenkte jeg. Nemlig å legge ut på veien for å se litt nærmere på hva Norge har å by på. Med god hjelp fra Hertz på Værnes ble første stopp på turen Stiklestad Nasjonale Kultursenter. For det er noe helt spesielt med Stiklestad. Noe det er litt vanskelig å sette fingeren på. Men jeg har tenkt å prøve å finne ut hva det er.

Historisk sus: Når en rusler rundt på folkemuseet på Stiklestad, er det lett å la fantasien få vinger. Foto: Anne Gundersen

Snuoperasjon

På denne tiden av året pleier det å være hektisk aktivitet på Stiklestad. Skuespillere, scenearbeidere, kostymemakere og gårdsunger vrimler vanligvis travelt omkring for å få alt i stand til premieren på Spelet om Heilag Olav, som ble satt opp for første gang i 1954. Slik er det ikke i år, men det betyr ikke at det ikke er liv!

– Vi ble nødt til å sette oss ned og tenke helt nytt, sier avdelingsdirektør Ingegerd Eggen som innrømmer at tanken på at det ikke skulle kunne arrangeres spel var skremmende.

– Det er en situasjon vi aldri hadde trodd vi skulle komme i, men her var vi altså. Så ble det klart for oss at dette er året vi får muligheten til å holde sterkere fokus på alt det andre Stiklestad Nasjonale Kultursenter har å by på. Og det er ikke så rent lite.

For det er sånn at historien om Olav Haraldson som falt for bondehæren i 1030, den ligger i slagstedets DNA enten det arrangeres spel eller ikke. Og folkemuseet, med sine 30 bygninger fra fjern og nær fortid, de er like stemningsfulle, helt uavhengig av hva som ellers foregår på Stiklestad. Og formidlerne, med sin enorme kunnskap og store fortellerglede, de har en smittende entusiasme som ikke kan tas fra dem, uansett hvilke omstendigheter som rår.

Saken fortsetter under programmet:

Sverdet og liljen

Arnstein Indahl har vært formidler på Stiklestad i en årrekke. Jeg har en avtale om å møte ham utenfor Stiklestad Kirke, en vakker steinkonstruksjon som har stått på stedet siden 1180.

– Like etter slaget ble det oppført en trekirke her, forteller Arnstein da vi tar oss inn i kirka gjennom en sidedør.

– Men utpå 1100-tallet, bestemte erkebiskopen at Guds hus skulle bygges i et evig materiale, og dermed ble det reist en steinkirke i stedet.

Arnstein forteller fra en tilsynelatende utømmelig kilde av kunnskap om den vakre kirka og ikke minst om veggmaleriet i korhvelvet, som ble malt av Alf Rolfsen til 900-års jubileet i 1930, et jubileum som også var en markering av nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen.

– Slaget regnes som overgangen mellom hedensk og kristen tid, og denne symbolikken ser vi også i Rolfsens verk, som forøvrig heter Sverdet og liljen.

De er stolte av å ha dette veggmaleriet i kirka.

– Etter dette fikk Rolfsen en rekke oppdrag som ruver i norsk kunsthistorie i dag, blant annet utsmykkingen av Oslo Rådhus. Det er klart vi syntes det er stas at vi har noe slikt her hos oss.

Kunsthistorie: Korhvelvet i Stiklestad Kirke er malt av Alf Rolfsen, som senere fikk i oppdrag å utsmykke blant annet Oslo Rådhus. Foto: Anne Gundersen

Ro i historien

Vi går ut av kirka og inn på selve folkemuseet. Det er akkurat passe varmt, duft av syriner og hegg henger i lufta og det klukker lystig i bekken som renner gjennom området.

– En får en egen ro av å gå rundt her, sier Arnstein og forteller om bygningene, hvor de kommer fra, når de i sin tid ble reist og om historiene som er tilknyttet dem.

– Og om du ikke syntes dette er fint, så kan du jo for eksempel stille deg i denne gapestokken, ler formidleren og viser hvordan innretningen fungerte den gang gapestokken var noe en risikerte dersom en gjorde noe resten av samfunnet syntes en ikke burde.

Fortellerkunst: Arnstein Indahl er en av formidlerne på Stiklestad som gjør historien levende. Foto: Anne Gundersen

Skjoldmøyer

Vi nærmer oss middelaldergården Stiklastadir, og det blir åpenbart at her foregår det noe. En gjeng jenter i 10-årsalderen brøler av hjertens lyst, mens det fektes med tresverd under kyndig ledelse av en annen formidler, nemlig Øystein Viem. Han er i full vikingmundur og instruerer jentene i hvordan de skal dø med stil, på samme måte som Olav Haraldson gjorde før han ble slått til helgen. Jentene, som alle er fra Verdal, syntes det er rart at det ikke blir spel i år. Og de har sterke meninger om spelene fra tidligere år.

– Spelet i fjor var litt rart, mener en. En annen stemmer i at kongen var for tynn.

– Og så var det ikke noe slag! Det var spennende, men det var veldig annerledes enn det pleier.

Alle har lyst til å være med på oppsetninger i framtida.

– En må bare melde seg på å ha trua, slås det fast, før vi går for å mate dyr, noe som straks smelter hjertene på de blodtørstige skjoldmøyene. Opplegget er en del av Vikingommer på Stiklestad, et tilbud til barn og familier gjennom hele sommeren. For selv om det ikke blir spel, så går det meste annet nesten som vanlig. Det gjelder også Olsokdagene.

Lekeslag: Selv om Spelet om Heilag Olav ikke settes opp i år, så er Olavshistorien tydelig tilstede, blant annet gjennom opplegget Vikingsommer. Foto: Anne Gundersen

Gilde

Lyset blir mykere og skyggene blir lengre. Det nærmer seg kveld på Stiklestad og jeg er invitert til gilde på Stiklastadir. I kveld er det Dedicare som skal feire seg selv, for kurs- og konferansevirksomheten har så vidt begynt å våkne til liv igjen i Norge. Lars Børre Hallem og Ida Kirkholt Myhre er vertskap og har rollene som storbonden og søsteren hans. Ute er det enda lyst, men inne i gildehallen er det vikingtid. Etter at storbonden har skålt til gudene, kan gildet begynne.

– Alt her inne er basert på arkeologiske funn og skriftlige kilder, forteller Lars Børre mens gjestene tar for seg av av de lekreste rustikke retter. På menyen er også kjærlighetssuppe basert på løpstikke.

– Dette er noe vi gjør for å krydre opplevelsen litt, sier Ida.

– Vi dyrker denne urten her rett utenfor og da er det fint å kunne ta det med inn i maten vi serverer og i historiene vi forteller. Hun forteller at all mat som serveres var tilgjengelig i middelalderen.

– Så her blir det ikke servert poteter, for å si det sånn, ler hun.

Autentisk: Det inviteres til gilde på Stiklastadir og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Foto: Anne Gundersen

Verdals hjerte

Stemningen stiger i gildehallen, men denne journalisten tusler ned mot hotellet for å finne senga og for å fordøye inntrykkene fra dagen. Og hva er det så som gjør Stiklestad Nasjonale Kultursenter så spesielt?

Olavshistorien gjennomsyrer stedet. Den ligger i grusen, i gresset og det hviskes klukkende om den i bekken som renner gjennom både historien og området. Formidlere som Arnstein Indahl oversetter det vi bare aner til spennende historier om hedenskap, kultus og kristning på en måte som gjør det hele levende for den som er så heldig å få høre på.

Men like mye som Olavshistorien er den tydelige stoltheten folk på Verdal har over å råde over dette mystiske stedet viktig. En stolthet som gjør at de forvalter arven med både andakt og lekenhet. Det er en stolthet som skaper samhold i bygda, noe samtalen mellom jentene tidligere på dagen bekrefter. Og når en legger seg på hotellet om kvelden og har vinduet på gløtt, da er det ikke vanskelig å forestille seg at det er Olav Haraldson det hviskes om i trekronene utenfor. Og hører en riktig godt etter kan det hende at en hører det klirre i sverd og skjold, langt bortenfor sommernatta.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...