Nea Radio

Nea Radio

Kraftmagasin og miljø

KRAFTMAGASIN OG MILJØ: Illustrasjonsfoto fra Vasslivatnet (Orkanger) Foto: Antti Eloranta/NINA.

Vi vet stadig mer om hvordan innsjøer påvirkes av vannkraftproduksjon i dag, men før vi kan forutsi miljøeffektene i framtidens energimarked, må vi forstå prosessene som foregår i kraftmagasiner enda bedre, heter det i en ny NINA-rapport.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Norge har hundrevis av innsjøer som brukes som vannkraftmagasiner. Disse magasinene har, og vil fortsette å ha, en nøkkelrolle i kraftsystemet, fordi lagringsmuligheten gjør at vi kan produsere og eksportere kraften når etterspørselen er størst. Til tross for dette har vi hatt lite kunnskap om hvordan regulering påvirker miljøet i magasinene, noe som gjør det umulig å anta noe om miljøeffektene av eventuelle endringer i framtidens energimarked.

– Vi bør ikke automatisk anta at framtidens magasindrift ikke vil kunne ha negative effekter på naturmiljøet, men vi bør heller ikke automatisk anta at effektene alltid vil være negative.

Det sier NINA-forsker Antti Eloranta, som gjennom sitt arbeid i CEDREN-prosjektet HydroBalance har funnet ut mye om hvordan regulering påvirker fisk og økosystemer i kraftmagasiner.

En slik systematisk kunnskapsinnhenting som han og kollegaene har startet på, er første steg på veien for å kunne forutsi så sikkert som mulig hvilke magasiner som vil tåle et endret kjøremønster i framtidens kraftmarked, og hvilke magasiner som eventuelt bør skånes.

– Vi har funnet ut mye om hvordan ulike faktorer påvirker fisken og økosystemet i magasinene. Samtidig har vi ikke gjort eksperimentelle studier eller sett på magasiner der reguleringen har endret seg enda, så det trengs definitivt mer forskning for å kunne si noe om effektene av eventuelle endringer i driftsmønster, sier Eloranta.

Slike endringer vil for eksempel kunne bli en realitet dersom norske vannkraftmagasiner tas i bruk som «batterier» som kan balansere europeisk vind- og solkraft når det ikke blåser eller solen ikke skinner på kontinentet. Vi skal komme tilbake til dette, men la oss først la Eloranta gi oss et lite innblikk i noe av det han har funnet ut om hvordan fisken påvirkes i regulerte innsjøer.

Variabel vannstand endrer leveforholdene

– Vannstandsendringer kan påvirke vann- og habitatkvalitet, temperatur og isforhold. Alt dette påvirker igjen artene som lever der, forklarer Eloranta.

Strandsonen er et særlig viktig leveområde for både dyr og planter i innsjøer, men vannstandsendringer fører ofte til erosjon, frysing og tørrlegging av disse områdene.

– Vi fant at røye derfor flytter seg delvis vekk fra strandsonen og heller finner mat ute i åpent vann, noe som igjen kan påvirke veksten og kvaliteten på fisken, forteller Eloranta.

VANNSTANDSENDRINGER fører ofte til erosjon, frysing og tørrlegging av strandsonen, som er et viktig leveområde for bade dyr og planter. Eloranta og kollegaene fant at røye flytter seg delvis vekk fra strandsonen i regulerte innsjøer, og heller finner mat ute i åpent vann, noe som igjen kan påvirke veksten og kvaliteten på fisken. Foto: Figur: Sigrid Skoglund/NINA

For fisk som gyter i grunne områder i innsjøen eller i tilgrensende gytebekker, slik som ørret, vil lav vannstand kunne føre til at egnede gyteområder forsvinner. Tilsvarende kan også viktige skjul- og oppvekstområder for ungfisk i strandsonen bli ødelagt av vannstandsendringer. Dette er grunnen til at mange norske magasiner tradisjonelt har fått tilførsel av settefisk for å opprettholde bestanden på kunstig vis.

Vannstandskurve forklarer mer enn reguleringshøyde

Tidligere studier har vist at det ofte er lavere fisketetthet i regulerte magasiner enn i uregulerte innsjøer, og det fant også Eloranta og kollegaene i sine analyser. Samtidig har mange av magasinene våre levedyktige fiskebestander til tross for flere meters reguleringshøyde, så vannstandsendringer har ikke alltid stor negativ effekt.

– Det er imidlertid vanlig at fiskebestandene først øker som en følge av økt tilgang av næringsstoffer fra bunnen og omkringliggende landområder, men denne «boomen» i produktivitet etterfølges typisk av gradvis minkende fiskebestander og produktivitet, påpeker Eloranta.

For å kunne forstå hvordan vannstandsvariasjonen påvirker de ulike behovene hos de forskjellige fiskeartene og de forskjellige livsstadiene hos fisk er det ikke tilstrekkelig å kun se på reguleringshøyden, altså forskjellen mellom høyeste og laveste regulerte vannstand. Det er nødvendig å se på hele økosystemet og mønsteret i vannstandskurven og hvordan den varierer over tid. Det er stor variasjon i hvor hyppig og hvor raskt vannstanden endrer seg. Mens noen magasiner har et veldig regulært mønster med lav vannstand vinter og vår og høyere vann om sommeren, har andre mer variasjon både gjennom året og mellom år.

– I en analyse av over 100 magasiner har vi undersøkt hvordan reguleringsmønsteret over tid påvirker ørretbestander. Basert på ti år med vannstandsdata fra hvert magasin beregnet vi ulike hydrologiske mål som forteller om reguleringshøyde, hyppigheten av vannstandsendringene og varigheten av lavvannsperioder, forteller Eloranta.

10-årsperioden med vannstandsdata var valgt slik at den var rett i forkant av testfiske i hvert magasin, slik at de gitte reguleringsmønstrene ville ha påvirket nettopp fisken som ble fanget i testfisket.

– Vi fant at hyppige endringer i vannstanden førte til økt bestandstetthet, men at ørreten samtidig var tynnere og i dårligere stand, ifølge Eloranta.

Lokale miljøforhold gjør noen magasiner mer sårbare

Resultatene av Elorantas forskning viste også at lokale miljøforhold, slik som innsjøens størrelse, form og dybde, klima og hvilke arter som lever der, avgjør hvilken effekt regulering har på fiskebestandene i magasiner. Det vil si at en gitt reguleringshøyde og et gitt mønster av vannstandsendringer vil kunne ha liten påvirkning på fisk i ett magasin, mens det samme reguleringsmønsteret vil kunne ha svært negativ effekt på samme fiskeart i et annet magasin,

– Faktorer som størrelse og form av magasinet, samt sammensetningen av arter, må derfor alltid tas med når man skal vurdere effekten av regulering, sier Eloranta.

Kunnskap for framtidas kraftmarked

For at det norske vannkraftsystemet skal være rustet til å kunne produsere den kraften samfunnet trenger også i framtiden, må magasinene fortsette å ha en nøkkelrolle.

– Det er derfor viktig at vi finner vinn-vinn-løsninger der kraftproduksjonen kan foregå på en måte som spiller på lag med naturen, sier Ingeborg Palm Helland, som var leder for den arbeidspakken i HydroBalance hvor Eloranta gjorde sitt arbeid.

Tidligere forskningsprosjekter fra CEDREN har resultert i konkrete forvaltningsråd knytta til drift av regulerte elver, slik som «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag» og «Miljøvirkninger av effektkjøring: Kunnskapsstatus og råd til forvaltning og industri». Kunnskapen om aktuelle tiltak i magasin er imidlertid mer begrenset enn for elv, til tross for at Norge har så mange innsjøer regulert til vannkraftformål.

– For å kunne gi konkrete råd og finne vinn-vinn løsninger også for magasiner er det er behov for blant annet eksperimentelle studier eller overvåkning og innsamling av data dersom et kraftselskap planlegger å endre driftsmønsteret, avslutter Eloranta.

Kilde: NINA

NINA-forsker Antti Eloranta forsker blant annet på hvordan fisk og økosystemer påvirkes i kraftmagasiner. Foto: Antti Eloranta/NINA

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Stjørdal kjøper område på Frigården

Stjørdal kjøper område på Frigården

Stjørdal kommune kjøper Frigårdsvegen 95 for å lette kommunens arbeid med å posisjonere seg som Trøndelags arrangemntskommune nr. 1.

Kommunestyremøte Røros

Direkte

Kommunestyremøte Røros

Se direkte fra kommunestyremøte på Røros nå.

Åpnet ny kontrollplass

Åpnet ny kontrollplass

Onsdag ble den nye kontrollplassen på Einangsmoen langs E14 mellom Hegra og Flora i Stjørdal åpnet.

Vil ha norsk hytteferie

Vil ha norsk hytteferie

Norgesferie er superpopulært blant europeiske hytteturister denne sommeren, viser ferske bookingtall. Tyskerne topper bestillingslistene.

Oskar valgte å stå over russefeiring

Oskar valgte å stå over russefeiring

Protesterte mot de kommersielle aktørene.

– Svært uventet

– Svært uventet

Ordfører Refsethås er overrasket over at folketallet i Holtålen nå er under 2000

Siste nytt i Trøndelag Vis flere

På vei tilbake

På vei tilbake

Børge Pedersen fikk livet snudd opp ned i januar i år. Han er kaffegjest i Nea Radio denne uka.

Åpnet ny kontrollplass

Åpnet ny kontrollplass

Onsdag ble den nye kontrollplassen på Einangsmoen langs E14 mellom Hegra og Flora i Stjørdal åpnet.

Vil ha norsk hytteferie

Vil ha norsk hytteferie

Norgesferie er superpopulært blant europeiske hytteturister denne sommeren, viser ferske bookingtall. Tyskerne topper bestillingslistene.

Vinterled Røros AS vil etablere Rørosløypa.

Vinterled Røros AS vil etablere Rørosløypa.

Mener snøscooter er viktig for reiselivet.

Kayla og Torben overrakte grunnsteinen

Kayla og Torben overrakte grunnsteinen

De to femåringene fra Sandskogan barnehage bar fram det som egentlig er en tidskapsel full av hemmeligheter, til ordfører og minister.

Arnstad gir seg

Arnstad gir seg

Ada Arnstad gir seg som leder i Senterungdommen.

Siste med #NyheterVis flere

Stjørdal kjøper område på Frigården

Stjørdal kjøper område på Frigården

Stjørdal kommune kjøper Frigårdsvegen 95 for å lette kommunens arbeid med å posisjonere seg som Trøndelags arrangemntskommune nr. 1.

– Svært uventet

– Svært uventet

Ordfører Refsethås er overrasket over at folketallet i Holtålen nå er under 2000

 – Startlån er god kommuneøkonomi

– Startlån er god kommuneøkonomi

Ingrid Aune deler erfaringene fra Malvik med Stjørdal SVs Anja Ristad før interpellasjonen i kommunestyret torsdag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...