Kontrollerte 14.658 tunge kjøretøy

MANGE KONTROLLER: Nye Romsdal kontrollstasjon langs E136 ved Marstein. Foto: Statens vegvesen

Det er høy aktivitet på Statens vegvesens kontrollstasjoner i Midt-Norge. Av de 14.658 tunge kjøretøyene som ble kontrollert i 2017, fikk 2.787 bruksforbud. Det utgjør omtrent 19 prosent.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

- Dette kan være både alvorlige mangler som krever større reparasjoner, og mindre forhold som kan utbedres på kontrollplassen, forteller seksjonsleder Runar Inge Larsen i Statens vegvesen Region midt. - Det kan være at kjøretøyet er lastet for tungt, at lasten ikke er sikret godt nok, at dekkene er for slitte, at bremsene ikke fungerer som de skal, blant annet.

Antallet førere som får bruksforbud eller blir anmeldt for brudd på reglene for kjøre- og hviletid er stabilt. Andelen kontrollerte førere som hadde brudd på kjøre- og hviletid og som fikk bruksforbud i 2017 var 6,2 prosent mot 6,5 prosent året før.

- Vi har sett en positiv forbedring av dekkutrustningen på de tunge kjøretøyene vi stopper i kontroll, spesielt etter at kravet om mønsterdybde ble økt. Andelen som fikk gebyr for mangler ved dekk og kjetting sank fra 3,6 prosent i 2016 til 2,9 prosent i 2017. Dekk og kjetting har vært et viktig kontrollområde og antallet kontrollerte økte derfor fra 10.094 i 2016 til 12.827 kjøretøy i 2017, sier Larsen.

Færre tatt i kontroll med overlast

Når det gjelder kontroll av vekt og overlast, så økte antallet kontrollerte fra 4.913 i 2016 til 7.892 i 2017. Andelen som fikk gebyr for overlast sank imidlertid fra 13,3 prosent i 2016 til 9,3 prosent i fjor.

- Grunnen til dette er nok at det i august 2016 ble økte gebyrsatser for overlast og at dette i kombinasjon med økt kontroll har gitt gode resultater. I tillegg til at overlast kan være en fare for trafikksikkerheten, så påvirker det også slitasjen på vegene og konkurransen i transportmarkedet. I den forbindelse har vi nå et ekstra fokus på varebiler med overlast, der vi har sett en negativ utvikling over tid, sier Larsen.

Et annet kontrolltema der andelen med sanksjoner har vist en positiv forbedring, er kontroll av bombrikker. Av 7.003 kontrollerte i 2016 var andelen av de kontrollerte som fikk gebyr på 4,7 prosent, mens andelen i 2017 var sunket til 2 prosent av 8.616 kontrollerte. Dette betyr 156 færre gebyr på 8000 kr.

De aller fleste bruker bilbelte

Når det gjelder lette kjøretøy, så var andelen bruksforbud for tekniske forhold i 2016 på 5 prosent og i 2017 på 5,8 prosent, mens andelen av de kontrollerte i bilbeltekontroller som fikk gebyr i 2016 var på 0,8 prosent og i 2017 på 0,9 prosent.

- Vi er godt fornøyde med at de aller fleste benytter bilbelte som er vårt viktigste trafikksikkerhetstiltak. Statens vegvesen vil derfor fortsette kontrollaktiviteten på dette området som et viktig bidrag til å holde bruksprosenten oppe, sier Larsen.

Velger ut de kjøretøyene det er viktig å stoppe

For kontrollene i 2018 vil det på tunge kjøretøy være bremsekontroller, ulovlig kabotasje, lastsikring og kjøre- og hviletid som vil være fokusområdene.

- Vi vil samtidig legge større vekt på statistisk bakgrunnsmateriale som grunnlag for valg av sted og tid for kontroller. Det gjør vi for at vi i større grad skal kunne velge ut de «riktige» kjøretøyene for kontroll. Her planlegger vi også etter hvert å kunne støtte oss til ulik databasert teknologi som hjelpemiddel til dette etter hvert som det blir tilgjengelig, sier Larsen.

I desember ble nye Romsdal kontrollstasjon langs E136 på Marstein i Rauma kommune tatt i bruk. Den nye kontrollstasjonen har fått hall med grav, og det er vekt ute. - Alle fasiliteter er på plass til å gjøre grundige kontroller, også om vinteren. Det er også fine ventearealer og toalett for de som blir stoppet i kontrollene. Fra før av har vi fullt utrustede kontrollstasjoner langs E6 i Trondheim og Verdal og langs E39 på Bergsøya i Gjemnes, sier seksjonsleder Runar Inge Larsen i Statens vegvesen Region midt.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Digital jegeravgift

Digital jegeravgift

Fra og med i år kan alle jegere slippe å ta med seg jegeravgiftkortet når de skal ut på jakt. Betaling og dokumentasjon av jegeravgift digitaliseres.

«Noobwork» proff-lag

«Noobwork» proff-lag

YouTuberen Joachim «Noobwork» Haraldsen og Petter Trobe er klare med sitt eget proff-lag i E-sport. Profflaget får navnet N47. Haraldsen og Trobe eier satsingen 50 prosent hver – med medie- og teknologiselskapet Zedge som hovedsponsor.

Slik kan du redusere matsvinnet ditt

Slik kan du redusere matsvinnet ditt

Torsdag kveld var det inspirasjonskveld i Storstuggu på Røros. Der fikk publikum blant annet tips til å redusere sitt eget matsvinn.

Blir først til å miljøsertifisere hele organisasjonen samtidig

Blir først til å miljøsertifisere hele organisasjonen samtidig

Inspirert av ungdommene setter Røros kommune i gang et stort arbeid med å miljøfyrtårnsertifisere hele kommunen samtidig.

Miljøstreikere på Røros

Miljøstreikere på Røros

Elever fra 8. trinn i streik

Blir ny rådmann i Røros

Blir ny rådmann i Røros

Etter hemmelig avstemning i kommunestyret ble det klart at Kjersti Forbord Jensås får tilbud om rådmann-jobben i Røros kommune.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...