ANNONSE
Annonse
Nea Radio

Var usikre før Kina-samarbeid:

- Føler oss ikke brukt

Foto: BJØRN OLAV NORDAHL / NRK

Den norske regjeringen undertegnet i april 2017 en avtale med kinesiske myndigheter, en av avtalene involverte norske idrett. Dette førte 40 kinesere til Meråker, med mål om få frem OL-håp i langrenn og skiskyting.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

ANNONSE
Annonse

Våren 2018 kom en rekke lovende kinesiske roere til Meråker, i det som var resultatet av en avtale mellom norske og kinesiske myndigheter. Avtalen ble undertegnet våren før i Kina, når daværende statsminister i Norge, Erna Solberg, var på besøk.

Nylig publiserte NRK den første av to episoder i Brennpunkt-dokumentaren "Alt for Kina", hvor de har stilt seg spørsmål "Ble skiidretten vår brukt av regjeringen for å hjelpe de norske laksemilliardærene?".

- Utgangspuktet var et idrettsprosjekt

Flere steder i landet fikk våren 2018 besøk av en rekke kinesiske ungdom, ungdom kinesiske myndigheter har bedt Norges Skiforbund om hjelp til å bli gode i blant annet skihopping, langrenn og skiskyting. Mange av disse ungdommene hadde bakgrunn fra annen idrett, deriblant løping og roing.

Et av stedene kinesisk ungdom kom til var Meråker, skibygda som gjennom årene har fostret opp en rekke profilerte utøvere innen flere idretter.
- Vi kom inn i det her prosjektet i forbindelse med at det ble et behov for Kina å samarbeide med Norge. Vi hadde allerede litt kontakt med Kina tidligere gjennom Swix, så når dette opplegget startet opp, var vi i gang med å se på et samarbeidsprosjekt. Da ble vi en del av det samarbeidet som Norge skulle ha med Kina, sier rektor ved Meråker videregående skole, Bjørg Sissel Kvannli.

Det ble under regjeringens møte i Beijing signert flere avtaler, hvorav den ene involverte norsk idrett. Avtalen gjorde at Norge forpliktet seg til å hjelpe kineserne til å bli gode på ski. Samtidig skulle Kina få tilgang på norsk kompetanse, ledere og trenere.

Foto: BJØRN OLAV NORDAHL / NRK


- Utgangspunktet her var et idrettsprosjekt som går blant annet på å bidra til idretten og vekst på verdensbasis. Vi er med og deler kunnskap, og spesielt i langrenn som internasjonalt trenger å bli spredd til andre land. Så utgangspunktet var det sportslige for vår del, sier Kvannli.

- Regjeringen overkjørte norsk idrett

Kontraktene skigymnaset i Meråker hadde med kinesiske myndigheter varte alle i ett år, men med intensjon om forlengelse fram til 2022. I 2019 ble det signert avtale som varte fram til 30. april 2020. Grunnet koronaviruset forlot kineserne Meråker den 7. mars. En måneds tid senere bekreftet Kvannli overnfor Trønder-Avisa at samarbeidet var over.

- Vi hadde et prosjekt som gikk over to år, i mer eller mindre i perioder. Så vi fikk en mulighet til å både bli kjent med hverandre, til å bygge relasjoner og tillit mellom ulikheter og mellom forskjelligheter. Samfunnet har respekt for ulike kulturer, sier Kvannli til Nea Radio.

Like før kineserne reiste hjem, kunne TV 2 avsløre at regjeringen hadde tatt 3,2 millioner kroner fra Tippemiddelordningen (overskuddspenger fra Norsk Tipping), og tildelt dette til idrettsavtalen med Kina.

TV 2 har også skrevet at idrettsavtalen regjeringen signerte i Kina, hadde blitt signert uten at styret i Norges Idrettsforbund (NIF) var formelt informert i forkant. Daværende idrettspresident Tom Tvedt, sier han fikk jeg avtalen i etterkant, og at han reagerer sterkt på dette.

– Jeg vil si at regjeringen overkjørte norsk idrett i den situasjonen, sa Tvedt til kanalen.

Føler seg ikke brukt

Meråker videregående skole Foto: Henrik Einangshaug


Brennpunkt har i dokumentarserien kartlagt alle som ble involvert i idrettssamarbeidet mellom Norge og Kina. Over 60 ledere, trenere, servicefolk og idrettsmedisinere har vært på lønningslista til kineserne, noen av disse med halvannen million i lønn, noe mer enn det.
Oversikten til Brennpunkt viser at kun åtte nordmenn fortsatt er på kinesernes lønningsliste. Resten har enten sluttet, eller så har prosjektet, slik som det i Meråker, blitt lagt ned.

I Meråker ble flere trenere og andre personell ansatt til prosjektet, blant annet tidligere landslalgstrener i langrenn, Tor-Arne Hetland, som ble ansatt som sportssjef for Team China Meråker.
Selv om prosjektet i Meråker ikke varte frem til 2022, føler ikke Kvannli at de har blitt brukt på noen som helst måte.

- Nei, det har vi overhodet ikke gjort (følt seg brukt journ.anm.). Fordi prosjektet var basert på at vi hadde dialog underveis, og det kan selvsagt være diskusjoner og utfordringer på grunn av Meråker, men det er da man må finnes løsninger, og det tror jeg vi klarte veldig bra gjennom det prosjektet. Så vi hadde ikke noen følelse av å bli brukt. Det vil si at vi over tid faktisk fikk gode venner og relasjoner til mennesker vi tror har tatt med seg en god ballast tilbake til Kina.

Hør hele intervjuet med Marius Ringen og Bjørg Sissel Kvannli i lydfilen under:

Nøkkelord

ANNONSE