ANNONSE
Annonse
Nea Radio

For Lars Jacob Galåen, Anita Rennemo, Børge Stafne og Arnt Sollie er ReNeo fremtiden for norske gårdsbruk. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

ReNeo:

Kan nå klimakravene i jordbruket

Prosjektet ReNeo som er et samarbeid mellom Ren Røros og N2 Applied kan bidra til at landbruket i Norge når klimamålet om å redusere utslippet med fem millioner tonn Co2 innen 2030.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

ANNONSE
Annonse

- Det som er interessant i dette prosjektet er at kostnaden for å kutte CO2 ligger mellom 500 - 700 kroner per tonn. Det er et veldig rimelig tiltak for å kutte CO2. Landbruket skal kutte fem millioner tonn innen 2030 ifølge den planen som ligger nå. Det vi har regnet på er at hvis vi ruller ut løsningen til halvparten av Norges robotfjøs, det vil si cirka 1000 gårdsbruk så når landbruket sitt klimamål, sier administrerende direktør i Ren Røros Arnt Sollie til Nea Radio.

Ren Røros og N2 Applied har et pilotprosjekt sammen med Galåen samdrift og Galåvolden gård der man ved å ta nitrogen fra lufta og tilsetter det i kumøkk reduserer klimautslippene fra gårdsdriften.

Økt sporbarhet

Sollie sier at de gjennom ReNeo skal gi bonden muligheten til å si at produktene har et lavt klimavtrykk og gi forbrukerne nøyaktig kunnskap om hvor miljøvennlig maten de kjøper er.

- Et veldig viktig poeng her er at det har vært mye debatt rundt det med kjøttskam. For noen forbrukere føles det feil å spise kjøtt på grunn av det. Prosjektet her kutter rundt 30 prosent av CO2-utslippet i den prosessen der. Det reduserer klimavtrykket vesentlig også for bøndene og gir dem muligheten til å vise konkret hvor miljøvennlig produktene deres er overfor forbrukerne, sier Sollie.

På den måten er han sikker på at lokalprodusert mat vil ende opp med å sette et mindre fotavtrykk enn importert kjøtt fra for eksempel Argentina.

- Klimaavtrykket av dette kjøttet vil være mindre enn kjøtt importert langveis fra og det er en veldig stor fordel og en utvikling som vil måtte komme, fortsetter Sollie.

Engasjert: - Her bruker vi Birkeland-Eyde-prosessen eller lysbueprosessen for å tilføre nitrogen til kumøkka, sier administrerende direktør i Ren Røros Arnt Sollie. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Bærekraftig gårdsdrift

For driverne i Galåen Samdrift der Lars Jacob Galåen er en av fire bønder og Anita Rennemo på Galåvolden gård så er dette et prosjekt som gir dem muligheten til å ha en bærekraftig gårdsdrift med sirkulær produksjon og samtidig være med på å redusere klimautslippene.

- For Lars Jacob og meg er det viktig å tenke bærekraft i alle ledd helt ut til råvarene som vi bruker. Vi syns det er spennende å være med på nybrottsarbeid, tørre å bruke tid og slite litt. Det gjør at vi kan gi tilbake erfaringer som sørger for at produktet blir bedre og virkelig kan gjøre noe med klimautslippene. Personlig for meg er dette større enn mye annet og helt vesentlig, sier Anita Rennemo som er assisterende daglig leder på Galåvolden gård.

For bonden Lars Jacob vil det bli en hverdag uten kunstgjødsel og uten lukt av kumøkk siden prosessen fjerner stoffene som lukter.

- Endringen her er jo at man slipper å kjøpe kunstgjødsel. All møkka som kyrne våre produserer skal jo spres ut på jordene igjen. Ved at vi kan kjøre prosessen her med ReNeo så gjør det at vi kan utnytte gjødsla her på en mye bedre måte. Et annet stort poeng er jo klimautslippene og det at naboen slipper å ha igjen vinduene på grunn av stanken fra kumøkk, sier Galåen.

- Ved at vi kan kjøre prosessen her med ReNeo så gjør det at vi kan utnytte gjødsla her på en mye bedre måte. Et annet stort poeng er jo klimautslippene og det at naboen slipper å ha igjen vinduene på grunn av stanken fra kumøkk, sier Galåen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Stor interesse

ReNeo har stor allmenn interesse og i valgkampen har omtrent det som kan krype og gå av politikere vært innom og lovprist prosjektet.

- Jeg tror alle partiene har vært her og engasjert seg i prosjektet og stilt spørsmål rundt driften. Vi har også fått mailer og telefoner fra folk som vil komme å høre om det, sier Rennemo.

De neste som kommer på besøk til Galåvolden er Meny-lauget som er en delegasjon på nesten 100 personer med både ledere, beslutningstakere og utvalgte produsenter i Meny.

- De har spesifikt bedt om å få komme hit å høre om prosjektet og syns det er utrolig spennende, sier Rennemo.

Innovasjon og samarbeid

Arnt Sollie hentet i vinter en tidligere innovasjonsdirektør fra Enova til bedriften. Børge Stafne er nå leder for innovasjon i Ren Røros og sier det er helt avgjørende med samarbeid i prosjektet.

- Med bonden på laget som er helt avgjørende, så gjør det at vi får med de praktiske erfaringene som er helt nødvendig for å komme videre i utviklingen, sier Stafne.

Ren Røros satser på å gå videre med kommersialisering og en forretningsplan for konseptet sier han.

- Vi har høye ambisjoner og føler at vi har fått veldig bred politisk interesse. Imidlertid er vi helt avhengige av midler og støtte. Som et klimatiltak har vi veldig troen på ReNeo og er ivrig etter å komme videre med neste steg i prosessen, sier Stafne.

ANNONSE