Nea Radio

Nea Radio

Ja til rotenon i Gjettjønna

Gjettjønna. Foto: Per Magne Moan

Miljødirektoratet (MD) har gjort vedtak om å tillate bruk av rotenon i Gjettjønna. Behandlingen skal skje 13. og 14. september og vil drepe all fisk i tjønna.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 04.09.2017 kl 14:47

Saken om rotenonbehandling av Gjettjønna har vært ute på høring og Miljødirektoratet sier nå ja til bruk av giften rotenon i tjønna for å få bukt med karpefisken mort, som ble påvist i fjor sommer.

I vilkårene som er satt i forbindelse med tillatelsen, åpnes det for bruk av rotenon fra 12. september - noe som gjør at tidligere planer om behandling av tjønna, 13. og 14. september, vil bli gjennomført.

I brevet fra Miljødirektoratet heter det blant annet at direktoratet gir tillatelse etter forurensningsloven §§ 11 og 16, samt dispensasjon etter lov om laksefisk og innlandsfisk til bruk av inntil 2100 liter CFT-legumin (rotenon) i Gjettjønna i Røros kommune.

Hensikten er å forhindre spredning av mort til både øvre Glåma og til vannregion Trøndelag som i dag ikke har mort. Spredningsfaren er vurdert som akutt til Håelva og Glåma, og etablerte bestander vil øke risikoen for videre menneskelig spredning. Mort er oppført i kategorien "Høy risiko" i Artsdatabankens Norsk svarteliste fra 2007. I denne saken mener vi at ivaretakelse av naturmiljøet i området, samt spredningsfaren veier tyngre enn de skadene rotenonbehandlingen påfører naturmangfoldet i behandlingsområdet. Tillatelsen gis på vilkår.

Bakgrunn

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag søker i brev datert 7. april 2017 om tillatelse til bruk av inntil 2100 liter CFT-legumin for å utrydde mort (Rutilus rutilus) i Gjettjønna i Røros kommune.

Mort ble påvist i Gjettjønna på Røros høsten 2016. Det er ikke kjent hvor den introduserte arten har sin opprinnelse, men den nærmeste naturlige utbredelse er trolig nord til Drevsjø i Engerdal. I søknaden er utbredelsen av mort vist på kart utarbeidet av NINA fra 2016.

Fylkesmannen beskriver spredningsfaren knyttet til introduksjon av mort til Gjettjønna. Det er en akutt fare for spredning til Håelvvassdraget og til Glåma med sidevassdrag både oppstrøms og nedstrøms samløpet med Håelva. I tillegg til spredning i Glåma og Håelva vil en etablert lokal bestand medføre en økt risiko for videre menneskelig spredning til vannforekomster oppstrøms naturlige vandringshinder og over vannskillet til vestvendte vassdrag i Trøndelag og til Femundsmarka.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...