Nea Radio

Nea Radio

Dovregubbens Hall: Norsk nasjonalromantikk på sitt aller beste. Foto: Anne Gundersen

Norgesferien 2020:

I Dovregubbens rike

Hjertevarm gjestfrihet og storslått, nasjonalromantisk natur gjør Dovregubbens Hall til et unikt sted å besøke.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2020 kl 18:19

"En li med løvtrær nær ved Åses gård. En elv fosser nedover. Et gammelt kvernhus på den annen side. Het sommerdag."

Dette er de første linjene i Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt. Linjene beskriver settingen for første scene i teaterstykket og er en nesten påfallende nøyaktig skildring av det som møter en når en ankommer Dovregubbens Hall på Dovre. En svartbeiset og laftet hovedbygning troner mot et bakteppe av mektige fjell og rundt tunet ligger et titalls hytter i samme stil.

– Hva syntes du om rømmevaflene, spør Johans Nomeland som sørger for at de lekre godsakene blir servert i det øyeblikket en gjør seg til kjenne i resepsjonen.

Han og kona Berit er egentlig fra vestlandet, hun fra Sogn og han fra Setesdal. Etter å ha bodd 30 år på Voss, kjøpte de gården i 2016 og åpnet for helårsdrift i 2017.

– Gjestene mener disse vaflene er verdens beste og ventetiden er bare 10 minutter.

Hjerterom: Berit og Johans Nomeland har drevet Dovregubbens Hall siden 2016. Foto: Anne Gundersen

Dovregubbens Hytte

Det som i dag er Dovregubbens Hall, var en gang ei seter som het Dovregubbens Hytte.

– I 1938 ble det bygd på et stort rom og da ble det klart at stedet måtte døpes om til Dovregubbens Hall.

Han nikker mot gamle svarthvittbilder på veggen i resepsjonen. Ett av bildene viser dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson i kjent og autoritær positur på tunet.

– Vi vet ikke om Henrik Ibsen har vært her og heller ikke om Edvard Grieg har besøkt gården, men at Dovre har vært inspirasjon for både musikk, kunst og litteratur er det jo ingen tvil om.

Arnfinnsbrua

Likesom i scenebeskrivelsen fra Peer Gynt, har også virkelighetens Dovregubbens Hall en brusende elv som farer forbi.

– Nå er vi midt i snøsmeltinga. Da blir elva så kraftig at vi ikke hører trollet som klamrer seg fast under brua, ler Johans. Han viser vei over tunet og mot steinkonstruksjonen som spenner seg tidløst over elva.

– Dette er Arnfinnsbrua. Den er 195 år gammel og like fin i dag som da den ble bygget, mener han og forteller at Dovregubbens Hall en gang hadde landhandel. På den tiden stanset toget like ved.

– Det var yrende liv her den gangen, selv om det er vanskelig å forestille seg nå. Det bodde mange folk her i tilknytning til Dovrebanen som åpnet i 1921 og det sies at på 50-tallet var det 50 skolebarn som holdt til mellom Fokkstuggu og Hjerkin.

Inne i selve Dovregubbens Hall, det store rommet som ble bygget til hovedbygningen i 1938, henger det en rekke flotte kobberkjeler fra takbjelkene.

– Hver sommer pleide et følge reisende, eller et taterfølge som det ble kalt den gangen, slå seg til her ved Arnfinnsbrua. De som drev stedet da syntes synd på dem og ga dem litt mat og klær og lignende. Som takk fikk de kobberkjeler og andre gjenstander som folket lagde for salg. Disse er en del av historien her og har heldigvis blitt tatt vare på.

Storslått: Det er lett å la fantasien få vinger i et så mektig landskap. Foto: Anne Gundersen

Moskus

Det går ikke an å besøke Dovregubbens Hall uten å gå i det minste en liten tur i fjellet. Og i følge både Berit og Johans er det ikke umulig at en treffer moskus når en er på vandring.

– Vi så seks dyr oppe i lia her i dag tidlig, forteller Johans.

– De er godmodige dyr som ikke vil noen noe vondt. Men skal du ha respekt for moskusen, mener Berit.

– Så om du skulle komme tett på, så vil den gi deg klar beskjed om at du er inne på moskusens territorium. Først blåser den hardt i nesa og da bør du trekke deg rolig tilbake. Ikke løp, bare gå rolig. Og om du ikke gjør som den sier begynner den å trampe i grusen og da er den irritert. Men når det er sagt, så har vi aldri opplevd at noen har vært uheldige, forsikrer hun lattermildt.

En gang hadde de en buss franske turister på besøk. Under frokosten oppdaget de plutselig at det sto flere dyr, rett på den andre siden av elva, godt synlig fra vinduet i restauranten.

– Det ble et besøk disse gjestene nok aldri kommer til å glemme!

Hemmelighet: Husets spesialitet er saltkjøtt. Og krafta har en hemmelig ingrediens som voktes med argusøyne, ifølge Berit. Foto: Anne Gundersen

Hemmelig ingrediens

Dovregubbens Hall er viden kjent for sin utmerkede saltkjøttmiddag.

– Dette er spesialiteten vår. Vi bruker kjøtt av okse og svin, ikke lam som er vanlig mange andre steder. Til kjøttet serverer vi løksaus og kålrabistappe. Berit forteller at det som gjør måltidet så velsmakende er en hemmelig ingrediens i krafta. Hun vil ikke avsløre hva dette er, men oppskriften fulgte med gården.

– Jeg har ikke skrevet det ned, det tør jeg ikke, ler hun.

– Men kokken kjenner også oppskrifta, så dersom hodet mitt ikke fungerer lengre, så er oppskrifta trygg!

Og det smaker fortreffelig, særlig etter en tur som ikke var alt for lang, Men som gjorde inntrykk nok til at sulten gnager aldri så lite når det blir middagstid.

Eventyrlig: Dovregubbens Hall tar deg med inn i grunnfjellet av det norske folkeeventyret. Foto: Anne Gundersen

Tusser og troll

Kvelden og roen senker seg over tunet. I hytta undertegnede har fått tildelt venter en aldeles deilig seng. Berit har tidligere på dagen fortalt at da de skulle velge senger til gjestene, reiste de rundt og prøvelå det som var tilgjengelig i møbelbutikker før valget ble tatt. Det konstateres at valget var godt.

Fra senga har du utsikt til fjellene gjennom vinduene. Stillheten i den lyse sommernatta brytes kun av det fjerne bruset fra elva og et og annet skrik fra en fugl som muligens ikke vet hva klokka er. Det hele er som en bånsull fra for lenge siden og når du våkner neste morgen er du litt usikker på hva det egentlig var som vekket deg.

– Våknet du i soloppgangen, spør Berit etter frokost.

– Du vet at når sola står opp, da stikker tusser og troll for å gjemme seg. Det hender at det bråker litt!

For hos Dovregubbens Hall holder de tradisjonene i hevd.

– Vi tar godt vare på alle her på gården, sier Berit med et lurt smil.

Hun forteller at de setter ut grøt på julaften. Hva de ellers gjør for å holde småfolket på godsida er visst like hemmelig som den ene ingrediensen i kjøttkrafta.

Hva sitter en igjen med etter et besøk i selve grunnfjellet av norske folkeeventyr? Hva gjør mest inntrykk? Gjestfriheten. Det føles nemlig som du har fått nye venner etter et besøk her. Det er en klisje, men det er faktisk sant i dette tilfellet.

Og så landskapet da. Det overveldende og voldsomme Dovremassivet. Det gjør et dypt inntrykk på alle som opplever det, enten det er første gangen du ser det eller om du bor midt i det.

Norge sies å være ett av verdens vakreste land og Dovre er definitivt noe av de mest overveldende vi har. Og denne journalisten tviler på at det finnes bedre steder å ha base når du gir deg Dovrefjell i vold, enn nettopp Dovregubbens Hall.

Hør programmet fra Dovregubbens Hall i reprise her:

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...