Nea Radio

Nea Radio

I dag fyller Rørosbanen 140 år

Rørosbanen ble Norges første stambane, offisielt åpnet 13. oktober 1877. Foto: BaneNOR

I dag er det nøyaktig 140 år siden Rørosbanen ble offisielt åpnet av Kong Oskar II. Rørosbanen har hatt stor betydning for Gauldalen, Røros og Østerdalen i disse 140 åra. Nea Radio sender direkte fra pakkhuset på Røros klokka 11 til 13.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Rørosbanen ble Norges første stambane, offisielt åpnet 13. oktober 1877. Med andre ord er det 140 år siden Kong Oscar II åpnet banen på Røros stasjon.

Rørosbanen er 382 kilometer lang, fra Hamar gjennom Østerdalen, over Røros og til Støren. Banen er dieseldrevet. Banen besto opprinnelig av flere regnskapsmessig adskilte banedeler. Eldst er Hamar-Grundset-banen fra 1862 og Trondheim-Størenbanen fra 1864.

Redusert frakttid

Før Rørosbanen var frakteveien Oslo-Trondheim på sjøen, altså med dampbåt. Dette tok fra fem til sju dager. Med toget ble frakttiden redusert til ett og et halvt døgn.

Da banen åpnet var den smalsporet, med en sporvidde på 1067 millimeter. Fra 1917 til 1941 mellom Koppang og Støren ble banen lagt om til normalspor med en sporvidde på 1435 millimeter. Det høyeste punktet er på Harborg, nord for Glåmos stasjon med sine 670 meter over havet.

Røros eller Kvikne

Det var ingen selvfølge at Rørosbanen ble lagt over Røros. Da det skulle etableres jernbane mellom det «søndenfjeldske og det nordenfjeldske» oppstod en nasjonal diskusjon som gikk over flere år.

Sterke krefter ville trekke banen over Kvikne og Ulsberg i stedet for over Røros. Stortingsrepresentant Johan Sverdrup og dikteren Bjørnstjerne Bjørnsson var blant dem som engasjerte seg kraftig for Kvikne-alternativet. Stortinget behandlet saken flere ganger før man kom til enighet om Røros i 1872. Da var det 67 som stemte for Røros, mens Kvikne falt med 44 stemmer.

Anlegget

Mens diskusjonen om trasé for Rørosbanen pågikk, ble jernbanen mellom Hamar og Åmot bygget. Det samme var tilfellet med traseen Trondheim – Støren. I 1872 gjensto altså Støren – Rena. Denne strekningen ble bygget over de neste fem årene.

Opp mot 2400 arbeidere var med på anlegget. En av de første arbeidskonfliktene på norske jernbaner oppstod under byggingen av Rørosbanen, nærmere bestemt i 1873. Et arbeidslag på Støren gikk til streik fordi de fikk en dårligere tariff enn sine kolleger på Singsås. De fikk felles tariff etter få dager.

Saken fortsetter under tegningen.

Kong Oscar II åpnet Rørosbanen på Røros stasjon 13. oktober 1877. Tegning av von Hanno, utlånt av Jernbanemuseet.

Gjenvekst

I Østerdalen er det også mye skog og stor gjenvekst langs jernbanen.

– Her har vi et målrettet arbeid med å tynne ut og fjerne skogen inn mot banen. Dette gjør vi blant annet for å bedre sikten for lokfører, hindre nedfall på linjen og for å forebygge dyrepåkjørsler, forteller banesjef Stig Moen. Utsikten er bedret blant annet mellom Evenstad og Stai etter at vi har ryddet skog i 2017.

- Et viktig tiltak for å redusere elgpåkjørsler i Østerdalen og Gauldalen er fôring på gitte plasser. Vi brøyter opp skogsveier et stykke bort fra Rørosbanen. Dette letter elgens vandringer i snøtunge vintre. Når vi samtidig legger ut fôr til dyrene ved disse veiene, vil flokkene oppholde seg der, og ikke på sporet. Dette tiltaket har vært med på å redusere antallet påkjørte dyr.

Fremtida på Rørosbanen

Rørosbanen har vært gjenstand for store og tunge oppjusteringer gjennom de siste årene. Blant annet har utskifting av sviller vært et fokusområde. Gamle kreosotsviller er byttet ut med moderne betongsviller. Det samme er gjort med slitte betongsviller. De siste fem årene er det skiftet ut nærmere 25.000 sviller hvert eneste år på denne banen.

- Dette har vært et betydelig løft for banen, sier banesjef Stig Moen. Han understreker at betongsviller gjør sporet mer sikkert og stabilt og sikkert. Videre blir sporet mer komfortabelt, og ikke minst vil punktligheten øke.

Det er nettopp godsmulighetene og mengden av skog som preger strekningen i dag. I 2015 oppgraderte Bane NOR tømmerterminalen på Koppang for 70 millioner kroner. Bane NOR eier terminalen, mens den drives av aktører innenfor skogindustrien i Østerdalen.

I Nasjonal Transportplan (NTP) for 2018 til 2029 legger regjeringen opp til en rekke tiltak for å styrke godstransporten på jernbanen, blant annet med gjennomføring av en godsstrategi. Dette inkluderer elektrifisering av Røros- og Solørbanen mellom Kongsvinger og Hamar, samt vesentlig utvikling på flere terminaler.

Det er ledig kapasitet til mer godstrafikk på Rørosbanen. Strekningen er også omtalt som «dobbeltsporet mellom Hamar og Trondheim», og ved flere anledninger har tog blitt flyttet over fra Dovrebanen når denne har blitt stengt for vedlikehold eller ved større ras.

Jernbanedirektoratet jobber med anskaffelser av fremtidens tog på det norske jernbanenettet. En mulighet for Rørosbanen er såkalte bimodale tog som kan kombinere elektrisk og diesel framdrift. Når Trønderbanen er ferdig elektrifisert vil disse nye togene kunne brukes i persontrafikk på Rørosbanen. Dersom dette skjer vil det være et betydelig løft både for kapasitet og komfort for passasjerene på Rørosbanen

Kilde: Stig Herjuaune, Bane NOR

Bane NOR betegner Rørosbanen som en fortsatt sprek 140-åring. Foto: Bane Nor

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...