Hvit påske øker faren for å bli snøblind

MYE STRÅLING: I år er det ikke bare på fjellet man må beskytte seg mot påskesola, men også i lavlandet. Foto: Colorbox

Den snørike vinteren øker risikoen for å bli snøblind i påsken, også i lavlandet. Her forteller Norges Optikerforbund hvordan beskytter du deg og barna mot solen.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Snøblindhet er ekstra utbredt rundt påsketider, fordi sola blir sterkere og mange oppholder seg utendørs på reflekterende snø.

– I år er det snø i mye større deler av landet enn det som er vanlig på denne tiden. Dermed er det ikke bare på fjellet man må beskytte seg mot UV-stråling, men også i lavlandet. sier forsker Terje Christensen i Statens strålevern.

Refleksjon fra snøen kan nesten fordoble UV-nivået sammenlignet med bar mark. Lett skydekke og snødrev kan gi sterkere stråling enn klarvær.

– I tillegg kommer strålingen da gjerne nedenfra og fra siden. Da er øyet enda mer sårbart, sammenlignet med når strålingen bare kommer ovenfra, sier Christensen.

Til tross for en relativt tidlig påske, fører altså de store snømengdene til at det er risiko for å bli solbrent og snøblind. Går du med sola i ryggen, får du likevel en del UV-stråling i ansiktet.

– Sterk sol kan brenne bort det øverste cellelaget på øyet. Da blir du det vi kaller snøblind, og det er svært vondt, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

I en undersøkelse fra 2015 oppgir ti prosent at de har vært snøblinde, ytterligere 15 prosent tror de kan ha vært det, men er usikre. Undersøkelsen ble utført av YouGov for optikerbransjen.

– Det betyr at mer enn 500 000 nordmenn har erfart hvor vondt det kan være å bli snøblind, selv om det ikke alltid er lett å fastslå tilstanden sikkert. Tallene tyder på at det er mange som lider i stillhet, sier Haugo.

Sterke smerter

Symptomene kommer gjerne 6-12 timer etter at du har vært utsatt for sterk sol uten å ha beskyttet øynene godt nok.

– Det kjennes ut som du har sand eller rusk i øynene, uten mulighet til å få det bort. Tårene renner og det er vondt å se i lyse omgivelser. Mange har sterke smerter i øynene. Uklart syn, som kan oppleves som dobbeltsyn, er heller ikke uvanlig, sier Haugo.

Er man skikkelig uheldig vil også symptomene arte seg som sterke muskelsammentrekninger i og rundt øynene.

I tillegg til svie blir synet dårlig fordi den optiske overflaten på øyet blir ujevn.

Bruk solbriller

For å redusere risikoen for snøblindhet, kan man legge skituren til morgen eller kveld.

– UV-strålingen er vanligvis sterkest mellom klokken 11 og 15 på dagen, så det kan være lurt å velge et annet tidspunkt for turen, sier Christensen i Strålevernet.

Men det viktigste våpenet i kampen mot snøblindhet er solbriller.

– Gode solbriller hindrer 99 prosent av UV-strålene å komme gjennom glasset. Bruk briller som er CE-merket. Det betyr at de er godkjent i henhold til europeisk standard for UV-beskyttelse, sier Haugo.

Barn er mye ute og leker i snøen og ved sjøen, og kan derfor være spesielt utsatt for snøblindhet og skader på netthinnen.

– For barn er det spesielt viktig at brillene dekker ordentlig så ikke solstrålene slipper inn, særlig fra sidene. I snøen reflekteres lyset fra mange retninger. Solbriller bør også sitte godt på så de ikke sklir nedover nesa under lek, sier Haugo.

UV-stråler øker risikoen for grå stær eller skader på øyebunnen når man blir voksen.

Husk også å beskytte nesetipp, lepper og øvre del av ørene med solkrem med høy solfaktor.

Det går over

Skulle man være så uheldig å bli snøblind, kan man trøste seg med at det går over.

– Vanligvis vil cellene gro raskt, og øyet vil leges av seg selv i løpet av et par dager. Kuren er å holde seg inne og i ro. Å være i et mørkt rom, med en fuktig klut over øyelokkene, vil også lindre. Skal du ut, må heldekkende solbriller på, sier Haugo.

Hvis problemene er store, bør lege kontaktes. Ved større skader kan øyedråper hindre infeksjoner.

– En optiker vil også kunne avdekke eventuelle skader på hornhinnen og henvise til lege ved behov, sier Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Siste nytt i Trøndelag Vis flere

15 millioner kroner til fredete bygg i Trøndelag

15 millioner kroner til fredete bygg i Trøndelag

I år fordeler Riksantikvaren rundt 148 millioner kroner til istandsetting av fredete bygg. 15 millioner går til Trøndelag.

Dalakopa fikk Godfot-prisen

Dalakopa fikk Godfot-prisen

Ingen over, ingen ved siden: Dalakopa fikk Godfotprisen 2019.

The Voice-Jeremy gjestet lørdagssendinga

The Voice-Jeremy gjestet lørdagssendinga

Jeremy Shifflets telefon har ikke stått stille siden han opptrådte på TV fredag kveld. Hør intervjuet her!

Charlotte Audestad på besøk

Charlotte Audestad på besøk

Charlotte Audestad har vært innom og snakket om alt fra galgenhumor til å bli gitt bort i julegave.

Vis fjellvett i vinterferien

Vis fjellvett i vinterferien

Det har vært betydelig skredfare i Trollheimen den siste uka, men skredfaren virker å være redusert i dagene før vinterferien. Røde Kors oppfordrer alle turglade trøndere til å vise fjellvett.

- Installér alkolås i kommunale biler!

- Installér alkolås i kommunale biler!

Trafikksikkerhetsorganisasjonene oppfordrer de norske kommuner og fylkeskommuner til å innføre alkolås.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...