Nea Radio

Høyeste antall hunnbjørner i Norge siden 2009

Foto: Alexander Kopatz

I fjor ble det påvist 150 brunbjørner i Norge, og det er det høyeste antallet siden 2011. Det var også rekordmange hunnbjørner, og det har ikke blitt estimert flere bjørnekull i landet siden overvåkingen startet i 2009.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Sist oppdatert: 08.04.2021 kl 17:03

I 2020 ble det for tolvte året på rad gjennomført en landsomfattende innsamling av skit og hår fra brunbjørn for DNA-analyse i Norge. Resultatene presenteres i en rapport som NIBIO Svanhovd har laget på oppdrag fra Rovdata.

150 unike DNA-profiler

Til sammen ble det i fjor samlet inn og DNA-analysert 1351 prøver som ble antatt å være fra brunbjørn. Av disse prøvene gav 899 positivt utslag for brunbjørn DNA, og 708 resulterte i en godkjent DNA-profil.

– Det ble i DNA-prøvene fra i fjor til sammen påvist 150 ulike brunbjørner i Norge, hvorav 65 var hunnbjørner og 85 var hannbjørner. Dette er en økning på to individer (1,4 prosent) sammenlignet med året før, og er det høyeste antall brunbjørner som er påvist i Norge siden 2011, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
I disse tallene inngår også døde individer i 2020.

Rekordmange hunnbjørner

65 er også det høyeste antall hunnbjørner påvist i Norge siden 2009. Flere hunnbjørner er positivt for utviklingen av bestanden. Antallet påviste hunnbjørner økte med åtte individer, mens det ble påvist seks færre hannbjørner sammenliknet med i 2019.

8,5 bjørnekull

Ut fra antall hunnbjørner som er påvist beregnes det hvor mange kull med bjørnunger som fødes inn i bestanden. Det anslås at det var 8,5 bjørnekull (95% konfidensintervall: 3,8-13,7) i fjor, som er en økning på 1,5 kull sammenliknet med estimatet for 2019.

– Estimatet over antall kull som årlig fødes i Norge har ligget relativt stabilt på rundt seks i perioden 2009-2016, men har økt de fire siste årene. Fjorårets estimat på åtte og et halvt kull er det høyeste siden overvåkingen startet i 2009, og vi ser at både rovviltregion 5 (gamle Hedmark) og 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) nå er på det regionale bestandsmålet, forklarer Kindberg.

Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige bjørnekull i Norge, og på landsbasis er bestanden fortsatt under dette målet.

75 prosent var kjent fra før

Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i Norge hovedsakelig konsentrert til grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Flest bjørner ble det registrert i Troms og Finnmark (66), deretter Innlandet (52) og Trøndelag (29).

Av de 150 brunbjørnene som ble registrert i Norge i fjor, var 105 påvist i landet tidligere i perioden fra 2009 til 2019. Inkluderes tidligere registrerte individer fra Sverige, Finland og Russland, var til sammen 112 av bjørnene kjent fra før.

– Det gir en gjenfunnsprosent på 75 som er en økning fra 2019. De bjørnene som ikke er kjent fra før er enten unger født inn i bestanden, innvandret fra våre naboland eller ikke fanget opp i innsamlinger tidligere år, forteller Snorre Hagen, leder hos NIBIO Svanhovd som gjennomfører DNA-analysene.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nea Radio bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...