Nea Radio

Nea Radio

Hjortebestanden i bedre hold

Tiltak for å redusere antallet hjort har stoppet den negative trenden i slaktevekter. Det samme har imidlertid ikke skjedd for elg. Foto: Espen Lie Dahl

Tiltak for å redusere antallet hjort har stoppet den negative trenden i slaktevekter. Det samme har imidlertid ikke skjedd for elg.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Antallet hjort har økt jevnt og trutt siden starten av 1970-tallet. Økningen har vært fulgt av en reduksjon i vekter og fruktbarhetsrater på Vestlandet og i Trøndelag som en følge av større konkurranse om matressursene. De siste fem til ti årene har derfor forvaltningen tatt grep for å redusere bestanden.

– Det var forventet at det ville stoppe den negative trenden – og det ser vi i overvåkningsmaterialet nå, sier Erling Solberg, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Han forteller at i de områdene der bestanden er redusert, har det ikke vært ytterligere nedgang i vekter. Tvert imot har det vært en tendens til økning i enkelte områder. NINA har ikke analysert utviklingen i hjortens fruktbarhetsrater de siste 5 årene, men det er å anta at også kalveproduksjonen er stabilisert eller styrket etter bestandsreduksjonen.

Ikke sett den samme effekten hos elg

Elgen har en lignende forhistorie med økende antall og påfølgende reduksjon i kroppsvekst og fruktbarhetsrater.

– Også her ble det tatt grep for å redusere bestandene, men der har vi fortsatt til gode å se en slik positiv respons i vekter og fruktbarhetsrater, forteller Solberg.

En viss forsinkelse av en eventuell positiv effekt er ifølge Solberg å forvente hos store hjortedyr. Elgen kan potensielt leve lenge, og dersom den er født under dårlige forhold vil det kunne gi vedvarende negativ effekt for individet selv om forholdene bedrer seg. Det er dessuten en sammenheng mellom tilstanden til foreldrene, og hvordan avkommet utvikler seg.

Dette forklarer imidlertid ikke hvorfor responsen er forskjellig hos hjort og elg. Forskerne vet ikke hvorfor hjorten tilsynelatende responderer raskere enn elgen på bestandsreduksjon, men de har gjort seg en del tanker. Kanskje kan forskjeller i diett være en del av forklaringen.

– Elgen spiser mer lauv og kvist enn det hjorten gjør, og det kan potensielt ha stor effekt på trærnes utviklingsmuligheter. Trærne har lang generasjonstid, og effekten av elgens beiting vil derfor vedvare en stund. Hjorten er mer en graseter og beiter på planter som responderer raskere på fravær av beiting, forklarer Solberg.

Hovedinntrykket fra jaktstatistikken er at den norske elgbestanden er redusert de siste 5 årene, mens hjortebestanden har vært mer stabil. Den samme trenden reflekteres i antallet elg og hjort som påkjøres av bil og tog.

Fig: Antall hjortevilt felt (venstre y-akse for alle figurene) og drept av bil og tog (høyre y-akse) i Norge i perioden 1970–2016 fordelt på art. Data fra SSB (www.ssb.no) og kommunale viltnemnder (antall rådyr felt i perioden 1984–2000). Årstallet antyder første året i jaktåret (eks. 2005 er for jaktåret 2005–2006). Foto: NINA

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...