Nea Radio

Nea Radio

Har søkt om tillatelse til å rotenonbehandle Gjettjønna

Naturforvalter Hans Iver Kojedal foran rista ved utløpet til Gjettjønna. Foto: Per Magne Moan.

Om tillatelse gis, vil all fisk i tjønna like utenfor Røros sentrum bli avlivet for å få bukt med karpefisken mort.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Saken om rotenonbehandling av Gjettjønna har vært ute på høring. Miljødirektoratet skal på bakgrunn av dette eventuelt godkjenne tiltaket. Per i dag har det ikke gått ut svar på søknaden fra direktoratet, men mye tilsier at tiltaket vil bli gjennomført.

Saken fortsetter under bildet

Mort. Foto: Hans Iver Kojedal

Studenter fra Evenstad gjennomførte prøvefiske før helga og de fikk to mort. Det var abbor som dominerte fangsten, men det ble også tatt en del sik og noen gjedder.

I tillegg til studentene var det også et par grunneiere som deltok i dette fisket.

Saken fortsetter under bildet

Prøvefisket ga to mort. Foto: Hans Iver Kojedal

Miljødirektoratet har sendt ut følgende skriv om saken:

I 2016 ble karpefisken mort (Rutilus rutilus) påvist i Gjettjønna i Røros kommune. Arten er ny for regionen. Mort hører til de såkalte Mjøsa‐Storsjøartene og finnes naturlig på Østlandet men ikke i Trøndelag. Arten er oppført i kategorien «høy risiko» i Norsk svarteliste 2007 (Artsdatabanken), fordi den har stort potensiale til å endre økosystemet ved introduksjon i nye lokaliteter. Etablering av mort i Gjettjønna vil også utgjøre en risiko for spredninger i regionen, både til øvre Glåma, og til vannregion Trøndelag som i dag ikke har mort.

Bruk av CFT‐Legumin (rotenonbehandling) er vurdert som det eneste tiltaket som sikkert kan fjerne fisk fra en større vannforekomst. Tiltaket er viktig for å ta vare på natur, naturbruks‐ og opplevelseskvaliteter. Etablering av en ny art kan føre til uopprettelige endringer i biologi og vannkjemi i Gjettjønna og tilhørende vassdrag, og i vestlige og nordlige (mer artsfattige) vassdrag, som er i risiko for å få arten overført etter en etablering i Rørosområdet.

Fylkesmannen i Sør‐Trøndelag har med bakgrunn i dette søkt om rotenonbehandling av Gjettjønna. For nærmere informasjon om tiltaket, se Fylkesmannens hjemmesider https://www.fylkesmannen.no/nb/Sor‐Trondelag/Miljo‐og‐klima/Fiskeforvaltning/Soknad‐om‐tiltak‐ mot‐fiskearten‐mort‐i‐Gjettjonna‐Roros/

Hvis det blir gitt tillatelse vil en rotenonbehandling skje i perioden 13.‐14. september 2017.

Ofte stilte spørsmål om rotenonbehandling

Hvem bestemmer om vann og vassdrag skal behandles med rotenon?

Bruk av rotenon reguleres og godkjennes av Miljødirektoratet. Fylkesmannen i Sør‐Trøndelag er tiltakshaver og har sendt søknad til Miljødirektoratet om tillatelse til å bruke rotenon. Veterinærinstituttet er kompetansesenter for rotenonbehandlinger i Norge og vil utføre behandlingen.

Hva er rotenon?

Rotenon er et naturprodukt som framstilles fra røttene av tropiske erteplanter. Rotenon er tungt løselig i vann, og må derfor blandes med tilsetningsstoffer før bruk. Dette produktet kalles CFT‐ Legumin og inneholder 3,3 % rotenon. Rotenon har på verdensbasis blitt brukt i tiltak mot fisk i over 80 år.

Bruk av rotenon i Norge

I Norge brukes rotenon i dag først og fremst i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Rotenon brukes også i situasjoner hvor det naturlige biologiske mangfoldet blir truet av fremmede fiskearter som har blitt spredt utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde.

Dreper rotenon alt liv i vannet?

Miljøeffekter av rotenonbehandling på forskjellige økosystemer er godt undersøkt både internasjonalt og nasjonalt. Det er en myte at alt liv dør ved rotenonhandling. Rotenon er akutt giftig for fisk og blokkerer oksygentransport, og brukes i konsentrasjoner tilpasset for å ta livet av fisk. Andre vannlevende organismer vil ha større eller mindre grad av dødelighet og vil bli midlertidig redusert som følge av behandlingen, mens andre arter tåler rotenon godt. Erfaringer fra tidligere rotenonbehandlinger viser at naturmangfoldet reetablerer seg raskt etter en rotenonbehandling og er stort sett som tidligere i løpet av et års tid. Miljøundersøkelser i Vikerauntjønna viser at rotenonbehandlingen som ble gjennomført i 2014 har hatt liten eller ingen negativ effekt på det biologiske mangfoldet. Rotenon har ingen direkte effekt på fugler og pattedyr og oppkonsentreres ikke i næringskjeder.

Hvor lang tid tar det før rotenonet er borte?

Rotenon brytes ned i naturen når det utsettes for sollys, luft og organisk stoff. I tillegg fortynnes konsentrasjonen gjennom nedbør og tilsig til vannet. Rotenon omsettes og nedbrytes til karbondioksid og vann. Med erfaring fra tidligere behandlinger forventes det at det meste av rotenonet er borte etter 3‐4 måneder, mens det mot bunnen kan være restkonsentrasjoner frem til våren.

Kan rotenon påvirke grunnvannet?

Rotenon har liten evne til å trenge ned i løsmasser og påvirke grunnvann fordi stoffet binder seg sterkt til organiske partikler i løsmasser. Flere undersøkelser av grunnvann i forbindelse med rotenonbehandling viser at rotenon ikke forurenser grunnvannet.

Er rotenonblandingen skadelig for mennesker?

Konsentrasjonen av rotenon som benyttes er så lav at den ikke medfører noen kjent helserisiko for mennesker. Ifølge Miljødirektoratet er titalls millioner kroner brukt på forskning og uttesting av rotenon både i laboratorier og i naturen. Det er gjennomført en rekke tester på både korttidseffekter og langtidseffekter. Rotenon er ikke kreftfremkallende, fører ikke til genetiske forandringer, framkaller ikke fosterskader og påvirker heller ikke evnen til reproduksjon. Som et ekstra sikkerhetstiltak vil allmennheten bli holdt på avstand fra selve behandlingen, og mannskapet som gjennomfører behandlingen benytter sikkerhetsutstyr for å minimalisere direkte kontakt med rotenon.

Drikkevann og beitedyr

Kjemikaliene i løsningen utgjør i behandlingskonsentrasjon ingen helsefare for mennesker eller dyr som kommer i kontakt med det. Vann med rotenon tilfredsstiller imidlertid ikke vanlig drikkevannskvalitet. Et vilkår for behandling av vann og vassdrag er derfor at hensynet til drikkevannskilder skal ivaretas. Har du hytte/bolig som bruker vann direkte fra Gjettjønna, ta kontakt

med oss. Dette gjelder også for melkeproduserende dyr. Vi ønsker derfor informasjon om slike dyr går på beite med tilgang til Gjettjønna under og etter behandlingen i høst.

Kan jeg bade i vannet?

Bading i rotenonbehandlet vann er ikke forbundet med helserisiko for mennesker, men ut fra rent praktiske hensyn blir likevel bading frarådet under pågående behandling.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...