Nea Radio

Nå står leger økonomisk ansvarlige for egne feil:

Gebyr på opp mot 200 000 kroner

Nye regler: Formålet med den nye ordningen er at folketrygden ikke skal påføres unødvendige utgifter. Når en pasient får medisiner på blå resept, dekker nemlig trygden alt eller deler av kostnaden. Foto: KARINA JØRGENSEN / NRK

Å skrive ut en blå resept på feil grunnlag kan koste dyrt. Fastleger frykter ny ordning vil føre til alvorlige konsekvenser for pasientene.

Nea Radio
Nea Radio

Publisert:

Nå risikerer leger å måtte betale saftige gebyrer for egne feil, skriver NRK.

Å skrive ut en blå resept på feil grunnlag kan koste dyrt. Fastleger frykter ny ordning vil føre til alvorlige konsekvenser for pasientene.

Fra 1. januar ble det innført en ny ordning. Den går ut på at leger kan få gebyr hvis de skriver ut medisiner på blå resept på feil grunnlag.

Legene vil altså personlig stå økonomisk ansvarlig.

Formålet med den nye ordningen er at folketrygden ikke skal påføres unødvendige utgifter. Når en pasient får medisiner på blå resept, dekker nemlig trygden alt eller deler av kostnaden.

– Dette er et skikkelig skremselstiltak overfor legene. Noen vil ikke tørre å ta risikoen, sier lege Einar Nordén.

Genuint bekymret for pasientene

Nordén hadde turnus i allmennhelsetjenesten. Nå jobber han som lege ved legevakt og sykehus, i tillegg til å forske.

I denne saken uttaler han seg fordi han er genuint bekymret for pasientsikkerheten i Norge som følge av den nye ordningen.

– Legene er jeg ikke så bekymret for, de er en ressurssterk gruppe. Jeg er bekymret for pasientene, sier Nordén til NRK.

Da snakker han spesielt om en gruppe: De ressurssvake.

– De ressurssterke pasientene vil sannsynligvis klare å legge frem dokumentasjon og krangle seg frem til det de har krav på. Men de svake pasientene – de som ikke har særlige ressurser eller pårørende som kan kjempe for dem – kommer sannsynligvis ikke til å ha sjans.

Gebyr på inntil 200.000 kroner

Det er Helsedirektoratet som nå har fått myndighet til å gi gebyr. De har delegert myndigheten til Helfo. Grunnbeløpet i folketrygden brukes som utgangspunkt for utregningen av gebyret.

De minst alvorlige overtredelsene vil gi gebyr fra om lag 10.000 til 50.000 kroner.

De mest alvorlige fra om lag 100.000 til 200.000 kroner.

Det er et stort jafs av en årslønn, påpeker Nordén. Selv tror han det som regel er misforståelser og manglende tilgjengelig dokumentasjon som er bakgrunn for at leger gjør feil.

– Leger tjener ingenting på å forskrive blå resept. Når du er i en situasjon der du ikke har økonomisk vinning, men risikerer en stor bot, sier det seg selv at en del leger ikke tør å ta risikoen.

Det er fastlegekrise i Norge. Nesten 130.000 nordmenn står uten fastlege.

Legevaktsleger blir gjerne spurt om å fornye blå resepter av pasienter som enten ikke har fastlege, eller som ikke får time på grunn av lange køer.

– Mange legevaktsleger jeg kjenner har sagt at dette tør de ikke lenger, siden det er så godt som umulig på legevakt å sikre at pasienten oppfyller alle vilkår, sier Nordén.

Han lurer på om myndighetene har gjort en skikkelig risikoanalyse før de innførte ordningen.

Får telefoner fra bekymrede leger

Hvor stort gebyr legen kan få, avhenger av følgende faktorer:

  • skyldgrad
  • overtredelsens omfang
  • tidligere mottatt spesifikk informasjon eller pålegg om endring av praksis
  • gjentatte, systematiske feilforskrivninger
  • fordeler som er eller kunne vært oppnådd for behandleren

– Hvis vi hadde fått et forslag om at saksbehandlere i Nav hadde fått 200.000 kroner personlig i bot hvis de innvilget uføretrygd som viste seg å være feil, tror jeg folk bare ville ha ledd, sier Nordén.

Han er langt fra den eneste som reagerer, sier Nils Kristian Klev. Han leder Allmennlegeforeningen og har 15 års fartstid som fastlege.

– Unge leger ringer meg og sier denne regelendringen fører til at de ikke lenger kan tenke seg å bli fastlege om dette blir stående, sier Klev til NRK.

Mener timingen er elendig

På grunn av fastlegekrisen mener Klev det er svært dårlig timing på innføringen av ordningen.

– Skal vi klare å rekruttere, må vi skape trygghet og forutsigbarhet. Det at man nå risikerer å bli straffet for å gjøre mindre feil, er noe man har gått bort fra i alle andre bransjer. Alle kan gjøre feil. Det er håpløst å bli truet med enorme, personlige bøter, sier Klev.

Klev sier videre at leger har lange og krevende arbeidsdager fra før.

– Skal man i tillegg bruke masse tid på administrasjon på dette regelverket, vil legene få mindre tid til å behandle pasienter. Nå må regjeringen ta grep å fjerne denne endringen.

Einar Nordén mener hele saken har et stort paradoks. Når ressurssvake pasienter ikke får den blå resepten de har krav på, vil mange ikke kunne ta seg råd til medisinene, tror han:

– Paradoksalt nok kan de da koste enda mer penger: Når folk ikke får forebygge sykdom, blir de ofte lagt inn på sykehus, sier han.

Mener samvittighetsfulle leger ikke har noe å frykte

Helsedirektoratet understreker at prosessen frem mot innføringen har pågått i flere år.

Utgangspunktet var funn fra Riksrevisjonen.

– Når Riksrevisjonen har påpekt at det har vært behov for flere og mer effektive sanksjonsmuligheter på dette området, er det fordi man mener det blir gjort for mange feil her, skriver Steinar Mathisen i en e-post til NRK.

Han er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Ifølge ham har de ikke gjort en risikoanalyse, fordi det ikke har vært ansett som nødvendig.

Ingen leger har så langt fått gebyr etter at ordningen ble innført 1. januar.

– Det er selvsagt ikke meningen at den vanlige samvittighetsfulle legen i Norge skal frykte å plutselig få et stort gebyr i postkassen, påpeker Mathisen.

Gebyr skal normalt ikke være første reaksjon. Og er det tvil om at en lege har brutt reglene, er det ikke naturlig å gi gebyr.

– Legen skal få gi sine uttalelser til saken og har rett til å klage på et vedtak om gebyr. En slik prosess vil ta tid, og legene vil få ivaretatt sin rettssikkerhet.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Nea Radio bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...